Nå har jeg gått for langt..

Som jeg har skrevet om flere ganer tidligere har jeg mine menninger om mye når det kommer til oppdragelse av barn, noen ting er vi enige om her hjemme mens andre ting er vi helt uenige om. Jeg har jo egentlig ingenting jeg skulle sagt rundt hennes barns oppdragelse, mens noen restriksjoner har jeg allikevel innført og kanskje har noen av disse vært i overkant strenge, hvertfall om man skal tolke barnas endringer.

For jeg er i overkant opptatt av hygiene til å være en mann, jeg takler ikke å få koser om det er snørr under neser og jeg takler ikke å holde hender dersom de har vært på do ute i naturen uten å få vasket hender. For meg har ikke dette vært et prinsipp i utgangspunktet men jeg har tatt meg selv i å si ifra til banra dersom dette har forekommet. Det kan ha sine positive og negative sider og det har det definitivt hatt også i dette huset.

For meg er det en naturlig del av hverdagen og har alltid vært det at man vasker hender etter do besøk og før hvert måltid, det har de terpet på her i huset også før jeg kom inn i bildet. Men barn er litt glemsomme og det var også barna her frem til jeg satte ned foten, hver gang de kommer fra do minner jeg på å vaske hender og med en kosegutt i hus som yngstemann her er ber jeg han alltid tørke snørret før han starter kosingen.

Men den siste tiden har jeg skjønt at jeg kanskje har påvirket yngstemann litt ekstra, for nå har han begynt å komme til meg å si "Nå har jeg ikke noe snørr, kan jeg få en kos nå?" Å selvfølgelig får han det da, men igjen så skal han ikke måtte gå å føle på dette. Det samme var det da vi i påsken var i Olden og han måtte tisse, etter å ha tømt snabelen kom han så å ville holde hender, jeg sa det som det var at jeg vil ikke holde deg i hendene nå som du har tisset, han sa ikke noe på dette der å da men det fikk vi merke på vei hjem fra Olden.

For han tisser en del og det er jo greit det, men på en 8 timers biltur og med 20 tissepauser begynte det å bli litt slitsomt når gutten ikke ville sette seg inn i bilen eller ta på bilturen før han hadde fått våtservietter til å vaske hendene. Tanken ob handlingen er jo i tråd med hva jeg mener er viktig, men jeg måtte ta meg selv i å bare innse at jeg hadde dratt dette for langt. En gutt på 6 år skal ikke måtte føle på dette, så nå har jeg bestemt meg for å heller utfordre meg selv litt på hygiene biten.

Kanskje er det jeg som har et problem her og har en slags tvangstanke for vasking, men hva mener du? Har jeg godt for langt i puggingen av hygiene?

Ikke kødd med rutinene mine

Jeg har vært her en stund nå og barna begynner og kjenne meg bedre og bedre for hver dag som går, de tester meg stadig mer ut og de forsøker å lure meg til å si ja til ting de egentlig vet de ikke får lov til. Jeg kan også tulle mye med dem og det syntes de stort sett er veldig moro, men det er en ting du ikke skal kødde med, det har jeg lært meg.

For barn er rutinedyr så det holder, du kan endre på mye men leggerutiner, baderutiner og morgenrutiner det kødder du neimen ikke med. Det har jeg virkelig fått erfare den siste tiden, for her om dagen skulle jeg legge yngstemann i huset og det var ikke bare bare. For han er vant til at moren legger han og det at jeg skulle legge han ble et sant helvete.

Det startet med gråt for at han ikke ville legge seg, det fortsatte med gråt fordi han ikke ville pusse tennene og det fortsatte med at han gråt fordi han ikke så hele seg i speilet når han pusset dem. Jeg forsøkte og være lur så jeg tok han med ut i gangen for der er det et speil han får se hele seg, men om du trodde det var godt nok tok du feil. For da så han nemlig for mye av seg selv.

Jeg var bastant og var klar i min sak at dette skulle jeg klare alene, han skulle ikke få viljen sin med at mor kom å la han. Jeg lot han grine seg ferdig og jeg lot han gjøre ting i sitt tempo og til slutt var han der han burde være nemlig i sengen sin. Alt på grunn av rutiner og det er noe spesielt han er opptatt av her i huset, det merker vi også om morgenen da han må gjøre ting i sitt tempo.

Så for oss er det viktig å stå opp i god tid slik at han slipper og stresse om morgenen for da går ting bare ti ganger så tregt. Men de dagene vi er litt trege opp om morgenen merker vi med en gang at han blir vanskligere og ha med å gjøre og det er ikke hans feil på noen som helst måte, men barn er rutine dyr og de hater at ting blir gjort annerledes og det må vi bare respektere.

For egentlig er han den snille gode gutten han alltid er som er utrolig god på å gi omsorg og passe på at alle har det bra, den litt sjenerte gutten som er litt forsiktig når han møter nye mennesker. Den gutten er han også om morgenen eller kvelden det gjelder bare å ikke kødde med rutinene hans.

Hvilke rutiner er deres barn avhengige av å følge?

20 spørsmål til leserne - Andreas Evensen

Ja hva er vel ikke mer naturlig enn å spørre pappaen til de flotte barna i huset her 20 spørsmål, derfor var det en glede at han tok seg tid til å svare på 20 spørsmål i dag. Hva var egentlig hans beste kyss og hva er hans største drøm? Det finner du ut i dagens episode av 20 spørsmål til leserne.



 


 

Prompen som bare kom

Etter mitt inntog i dette huset har prompingen så å si blitt helt fraværende, til og med barna er påpasselig med hvor de slipper gassene fri. Det er noe jeg selvfølgelig er glad for og setter pris på, men igjen så er det snakk om barn og jeg føler jo ikke at jeg har noe rett til å sette stopper for deres behov. Men helt ubevisst er de blitt mye mer påpasselig med fjertingen, de fiser ikke ved bordet når vi spiser lenger, men det kan forekomme det lukter grevling i stuen når de ser på film eller er på ipaden.

Men yngstemann i huset har nok tatt litt vel mye etter meg, ikke bare ved å slutte med prompingen men også i språkbruken, for jeg er nok litt mer pentsnakkende en mor her i huset, da tenker jeg ikke på banning for der er jeg fortsatt værst, men jeg tenker på i hverdagspraten hvor jeg kanskje har litt penere endinger på ordene mine enn henne. Å det skulle yngstemann i huset virkelig bevise her om dagen da han ved et uhell fikk sluppet en liten promp som hørtes ut som en dårlig trompet som har støvet ned på loftet i noen år. For så fort lyden kom og duften fylte rommet kommer det fra yngstemann i huset:

"Beklager så meget, jeg prøvde så godt jeg kunne å holde den inni meg"

At han beklaget er jeg veldig glad for, for lukten som fylte rommet her kunne tatt livet av en hel dyreart, det var som et råttent egg som endelig ble klekket og fosteret av en kylling kom ut. For de av dere som har vært så uheldig å klekket et slikt egg kjenner garantert igjen denne lukten, og da tenker jeg på det ekte egget altså. Så at han beklaget var fint, men måten han sa det på fikk meg til å le, for så pent har han nok aldri pratet i hele sitt liv.

Men jeg lever nå et mye bedre liv, astmaen har gitt seg etter all den dårlige luften dette huset var fylt med, og jeg kan endelig puste fritt igjen. Hodepinen er forsvunnet og livet smiler endelig til unge Solheimen igjen.

Jeg slår barna

Det er mangeå måter og behandle et barn på, og jeg er for å ikke la barna få ting servert på sølvfat. For som dere har sett i tidligere innlegg så skal de ha gjort en skikkelig innats før jeg velger å gi dem skryt, og jeg mener også at barnehagene sender hjem alt for mye papirsøppel fra barna som har forsøkt å lage den ene tegningen etter den andre. Når det da kommer til å gi barna noe de ikke fortjener kun for å gjøre dem glad er jeg klar i min sak, for av meg får de ikke noe gratis å jeg velger også å slå barna slik at de skal lære seg at ikke livet er en lek.

Jeg slår de selvfølgelig ikke fysisk for de av dere som trodde det, det handler om at jeg ikke lar dem vinne for å gjøre dem glad. De trenger å skjønne det at livet ikke alltid er enkelt og ved å la dem vinne i alt vil de få seg en overraskelse når de vokser opp å skjønner at slik er det absolutt ikke. Spiller vi FIFA lar jeg dem ikke vinne, spiller vi fotball lar jeg dem ikke vinne og spiller vi brettspill lar jeg dem ikke vinne.

Jeg har jo ikke barn selv å det er sikkert enklere for meg å vinne over små bødre eller stebarna i huset, noen vil også hevde jeg ikke vil praktisere dette når jeg selv en dag blir far. Men det er jeg helt sikker på at jeg vil gjøre, for jeg mener oppriktig at dette er metoden å lære dem opp på. Så får heller folk mene det de vil, men jeg er hel overbevist om at det er dette de lærer mest av.

Lar du barna dine vinne for å glede dem?

På tide å slå seg løs å være helt crazy

Denne helgen var det tid for at barna skulle til sin far og barnefri helg er både deilig og kjedelig på en gang, på den ene siden savner man barna med deres sprell og støynivå, men på en annen side er det veldig deilig å kun være meg og mor slik at vi kan få litt kvalitetstid sammen. For når barn er borte blir stemningen amorøs og vi er helt alene i huset, da er det ingenting å nøle med for da er det bare å slå seg løs, og det var nettopp det vi gjorde denne helgen.

For hva gjør man når det er kun deg og kjæresten i huset når barna er hos sin far og det ikke er fare for at de plutselig kommer busende inn? Jo man finner frem brusen, godteposen og potetgullet elvom det ikke er lørdag, vi var helt ville tenk å spise ? Tenk å spise godteri på en annen dag en lørdag da. Jeg følte meg så sykt kul der jeg satt og stappet krokodiller og vepsebol i kjeften, jeg stappet meg så full av søtsaker at jeg nesten måtte tilkalle hjelpemiddelsentralen for å få satt opp en heis som førte meg opp i 2 etage.

Men om om jeg lærte av det da, for barnefri helg er litt som når man er på leirskole for første gang man kan slå seg litt ekstra løs uten at foreldrene får vite det. Mens i denne settingen kunne vi slå oss litt ekstra løs fordi barna ikke var hjemme. Som dere har skjønt i tidligere innlegg er det ikke sex som fenger oss når vi har alenetid heller, dette er tiden vi kan gjøre og spise akkurat det vi vil uten at barna kan si noe på det. Å dere vil ikke tro hva jeg gjorde på lørdags morgen?

Jeg spiste sjokokuler til frokost, jeg fylte opp skålen til randen og helte melk slik at det akkurat rant litt på kjøkkenvenken men tror du jeg gadd å tørke det bort? Selvfølgelig ikke det er jo barnefri helg så da trenger man ikke rydde etter seg heller. Jeg har følt meg så kul denne helgen jeg at jeg ikke engang gadd å rydde vekk tallerkenen etter at jeg hadde spist, jeg lot den bare stå der med middagsrester å alt på. Hvorfor det? Jo det var jo barnefri helg.

Jeg har vært helt vill i helgen jeg så nå sitter jeg her med dårlig samvittighet etter alt jeg har trykket i meg i løpet av helgen, jeg har vært så stappa at jeg ikke har klart å bevege meg noe særlig siden. Så nå har jeg inntatt min vate stilling i bokseren med pcen foran meg mens jeg skriver blogg. Samtidig tenker jeg over hvor kul jeg var i helgen. Helt sykt ass.

Vil du se hvor kul jeg er når jeg har barnefri? Følg meg på snapchat: Stepappahjerte

Med donald kul i hodet

For å få et forhold til å fungere er det viktig med en sunn og god kjemi og ikke minst felles interresser, så da vi i helgen hadde barnefri var det på tide å endelig kunne få gjøre de tingene vi begge liker. Vi satt sammen i sofaen og prøvde å finne ut av hva vi skulle gjøre da jeg kom opp med en helt fantastisk ide. Jeg lærer henne FIFA, da har vi en felles interresse samtidig som jeg får gjøre det jeg liker best å gjøre på en søndag. Men det gikk vel ikke helt etter planen..

For FIFA ville hun prøve så det var ikke det som var problemet, det var heller det at hun var ikke i nærheten av å skjønne seg på spillet, det gikk i raske tastetrykk og frustrerte kommentarer i mangel på å lykkes. Mens jeg ble sittende der måpende å tenke hva faen er jeg blitt sammen med her nå. Får kommentarer som hvem vei skal jeg skyte? Trykker jeg på 0 får å skyte? Se på meg da jeg slår ned alle sammen jeg , fikk meg rett å slett bare til å gi opp.

Så hun ble sittende der å spille mot computeren og det var da jeg skjønte hvilke feles interresser vi har, hun er jo like dårlig taper som meg. Det ga meg en indre glede å se hennes temperament, men da kontrollen kom flyende mot meg og jeg rakk akkurat å dukke unna en gedigen donald kul tenkte jeg det var best å skru av hele Playstation. Kontrollen tok kvelden og det gjorde forsåvidt hun også, for jeg så henne ikke resten av kvelden. 

Men vi fant ut av våre felles interresser og det er jo hvertfall bra da.

La barna leke med tissene sine

Barn er som alle oss voksene fulle av seksuelle følelser, og det er vi voksne som i stor grad er med på å utvikle barnas seksualitet. Er det greit å kle seg nakne og vise seg frem til de andre barna i barnehagen? Er det greit å kunne ta og føle på hverandre når man går i barnehagen? Det finnes nok mange forskjellige svar på dette rundt om blandt foreldre, men det å kunne utforske og finne ut forskjellen på hva som er greit å hva som er galt er veldig viktig for barna. I tillegg er det med på å stoppe overgriperne som er avhengige av at seksualitet skal være tabu og skam, slik at de kan bruke trusler og frykt for å få barna til å tie.

Så ved å ha en åpenhet med barna rundt dette med seksualitet vil de lære seg hva som er rett og galt, for barna trenger både veiledning og kunnskap rundt dette med seksualitet for å kunne utvikle seg seksuelt selv. Det kan for eksempel være greit å vise frem tissen eller rompa til det motsatte kjønn i barnehagen, men de må også forstå det at om en voksen ønsker å se på tissen eller at barne skal berøre den voksenes tiss er helt galt. Det er nettopp dette vi oppnår om vi lar barna utforske dette med seksuelle leker i barnehagen eller hjemme, de finner ut av hva som er greit å ikke ved å kjenne på sine egne følelser rundt dette.

Little girl kissing her older brother in a tender moment - isolated

Leker som doktorleken og mor far og datter leken er kjente leker vi alle har lekt som barn, og man ser ikke noe problem med dette i det hele tatt. Men så fort det kommer til å utforske hverandres kropper, ta på hverandre eller og vise sine edlere deler er det mange voksene og ansatte i barnehager som reagerer og setter en stopper for dette. Det er med på å skape et samfunn der barna ser på dette med seksualitet som tabubelagt og det vil igjen gi overgriperne akkurat det de er ute etter, nemlig spillerom og handlingsrom til å utføre sine groteske handlinger mot et stakkarslig barn som tror de vil få kjeft om de velger å si ifra om dette.

Hvordan skal så barna forstå selv hva som er rett å galt? Det er en problemstilling sikkert mange stiller seg. Men jeg mener sammen med flere andre at dette må læres opp på lik linje med at man ikke skal juge, stjele eller slå, for det er greit å kysse det motsatte kjønn, men det er ikke greit om en voksen ber deg utføre de seksuelle handlingene på dem. Det er ikke greit å ta på en voksen manns penis og du kal ikke vise frem tissen til en voksen. Får barnet lære dette på samme nivå som de grunnleggende reglene alle lærer, vil det gi barnet en forståelse for hva som faktisk er rett og galt.

Det er også viktig å informere barnet ditt om overgripere, det finnes folk der ute som er ute etter å lokke deg til å utføre ting du egentlig ikke har lyst til. Men snakk slik at barna forstår hva du mener, for eksempel at det finnes folk der ute som vil lokke deg med godteri for så å ta deg med til et sted der mamma og pappa ikke finner deg eller at man ikke må snakke med fremmede mennesker. Lær dem til å si ifra dersom de blir utsatt for noe de ikke liker og itillegg gjør dem trygge på at de kan komme til deg om det er noe de ønsker å si ifra om.

Så la barna utfolde seg seksuelt, da de leke leker der de kan kysse, se på og ta på hverandre. Det vil være med på å gjøre det vanskligere for overgriperne å utføre sine handlinger. For om du tør å være åpen med barnet ditt om seksualitet og barnet forstår hva som er rett og galt vil vi få et samfunn der seksualitet er like vanlig som det å leke med andre barn. 

Unnskyld, hva sa du jeg skulle gurgle?

Okei, ja jeg syntes oldeforeldre generasjonen er gamle, men besteforeldre generasjonen syntes jeg virker spreke og til dels oppegående når det kommer til smart telefoner, pcer og nettbrett. Men jeg må si jeg ble litt usikker på min oppfatning er i helgen da jeg i beste måte prøvde og forklare ei i bestemorgenerasjonen hvordan hun kunne finne frem til et spørsmål hun hadde lurt på lenge.

For i nyskjerrighet på sitt gamle og i hennes øyne meget interressante funn av et servise lurte hun fælt på hvor dette kom fra, hvor mye det kunne være verdt og fra hvilket år det kom. Hunsnakket engasjert rundt servise og snakket om å ta det med ned på brukthandelen for å finne ut hvor og når dette kom fra og om det eventuelt kunne være verdt noe.Jeg tenkte for meg selv at dette var da en meget merkelig og tungvindt måte å finne ut av dette på, og fant ut at jeg skulle gi henne noen velmente råd i den forbindelse.

"Kan du ikke bare sjekke det på google da?" sa jeg.

"Unnskyld, hva sa du jeg skulle gurgle? svarte hun.

"Jeg sa du kunne google det, det er på internett du bare søker det opp der så får du svaret" svarte jeg forbløffet over hennes kunnskaper.

"Du jeg har en gammel 5210 jeg altså, og et brett jeg har kjøpt som ligger i skuffen" avsluttet hun om det vi kaller et nettbrett.

På en måte kan jeg skjønne at mange i den generasjonen ikke har satt seg inn i pc og nettbrett, men for meg der og da var det helt utrolig å vite at ei kvinne i sin beste alder ikke visste hva google var. Vi snakker om verdens mest kjente og brukte søkemotor og jeg tok det som en selvfølge at hun visste hva det var. Da hun fortsatte med å si at hun ikke hadde tålmodighet til å sette seg inn i disse skrivemaskinene tenkte jeg det var like greit å avslutte. Tidsmaskin til jul på henne altså.

Velkommen til 2017!



 

Hvorfor sender barnehagene papirsøppelet med foreldrene hjem?

Det er tanken som teller sies det, men det finnes grenser også der spør du meg. Jeg har ikke levd med barn lenge og jeg har liten erfaring, men jeg har rett og slett ikke telling på hvor mange tegninger og forsøk på gjenstander som har blitt drasset med hjem fra barnehagen. Det er ark med krusseduller på og man kan se at dette ikke er laget fra hjertet, ikke pga manglende kvalitet i tegningene men barna er ikke engang stolte over å gi det til sine foreldre.

Så da lurer jeg på hvorfor barnehagene er så opptatt av og sende dette med barna hjem, er det for liten plass i papir containeren i barnehagen eller er det for å gjøre oss voksne psykisk syke av alt dette papiret vi vasser rundt i hver eneste dag. Det er greit det er barn og det er greit ikke hver eneste strek skal være rett, men når det er klusset på et ark o man ikke engang ser hva barnet har forsøkt og tegne er det en ærlig sak å si at dette går rett i søppelkassen så fort man passerer dørkarmen hjemme.

Barnehagene tar seg godt betalt for å passe barnet ditt 8 timer om dagen, så da burde det være bataling nok i seg selv spør du meg. At vi i tillegg skal måtte kaste søppelet for dere syntes jeg er direkte frekt. Hadde det så vært at barnet kom stolt og viste frem hva det hadde laget eller at det stod til mamma eller pappa (eller stepappa<3)  på tingene de drasser med seg hjem skulle jeg med glede ha tatt i mot for å vise barnet at man er takknemlig og at tanken teller.

Men jeg er lei av krøllete ark med hjerter som ser ut som sauer med munn og klovsyke, eller pyntegjenstander som trenger stillas for å holde seg oppreist. Jeg er så lei av det at jeg viurderer å spare opp alle disse udugelige tegningene og gjenstandene for så å tømme et lastebillass i gården på barnehagen som takk for passet på slutten av året. 

20 spørsmål til leserne - Rigmor Heum

Første episode av 20 spørsmål til lesere ble en hyggelig episode med mange fine tilbakemeldinger, derfro fant jeg ut at jeg skulle overraske Rigmor Heum i denne episoden. Den hardtarbeidende bestemoren som alltid har et smil på lur ble både overraket og litt satt ut, men svarte pliktoppfyllende på alle spørsmålene. Så her har dere episode 2 av 20 spørsmål til leserne.

 

Så godt og vondt på samme tid

Det er få ting som gjør meg mer glad enn å se små barn hånd i hånd med sine besteforeldre  langs bryggekanten om sommeren, enten så skal de ut å kjøpe is eller så skal de ut på båttur og egentlig uansett hva de skal syntes jeg det er like koselig. Dette er noe jeg har syntes helt siden jeg var en ung gutt, jeg har både blitt glad, rørt, trist og missunnelig på samme tid. Jeg ville også ha en bestefar å holde i hånden, en farmor å sitte på fanget til og en farfar jeg kunne klemme da jeg var barn, men slik har det ikke vært for min del.

Jeg har alltid savnet besteforeldre i mitt liv disse gode menneskene som bare vil deg godt og lar deg få lov til det lille ekstra som dine foreldre kanskje ville sagt nei til, disse flotte menneskene som alltid tar deg i mot med åpne armer når du kommer på besøk og som alltid stiller opp for deg om det er noe du trenger. De har alltid en seng tilgjengelig, en is i frysern men mest av alt har de så mye kjærlighet de ønsker å vise barnebarna sine. De stiller opp uansett hva og man kan se det på gleden i øynene til barna hver gang de skal på beeøk til besteforeldrene eller om besteforeldrene kommer på besøk.

Jeg har alltid følt et savn over det å ikke ha besteforeldre men jeg ble nok mer bevist på dette for snart to år siden, da fikk min søster sitt første barn og jeg var så glad den dagen jeg endelig fikk møte min søte flotte niese Stella, gleden var stor over å ha blitt onkel og jeg følte også en glede over å vite at hun skulle være heldig å vokse opp med flotte besteforeldre på både mor og far siden. Å nå to år senere kan jeg med hånden på hjerte si at hun har hatt verdens beste besteforeldre, de stiller opp når mor og far må jobbe, de kommer på besøk kun for å vise henne kjærlighet og de er der for Stella uansett hva.

Jeg er så glad for å se dette, samtidig må jeg være litt egoistisk å si at jeg også er veldig missunnelig på henne. For jeg ble også født med tanken om at jeg var en heldig liten gutt som hadde besteforeldre på både mor og far siden, dessverre varte ikke dette lenge da min farfar døde allerede dagen etter min dåpsdag. Jeg rakk aldri og bli kjent med min farfar men jeg har sett masse bilder av han fra jeg ble født og frem til dåpsdagen min, han så utrolig stolt og lykkelig ut der han satt og holdt meg på fanget og det lyste kjærlighet ut av øynene på han. Jeg skulle så indelig ønske jeg rakk og bli kjent med deg, men den gleden fikk jeg dessverre aldri føle på.

Min farmor derimot fikk jeg blitt litt kjent med, det var verdens hyggeligste dame full av kjærlighet og omsorg. Jeg husker jeg var overlykkelig hver gang jeg skulle til henne hun laget verdens beste havregrøt og hun hadde alltid noe på lur i skapet jeg kunne få. Jeg følte en trygghet rundt henne og hun var den farmoren jeg kan se langs bryggekanten den dag i dag og tenke at fy søren og heldig du er som har ei så flott kvinne i livet ditt. Farmor var mitt alt i barndommen det var alltid mulig å komme til deg, du stilte opp og viste meg så mye kjærlighet og omtanke, desverre skulle dette også vare så alt for kort, for jeg var ikke eldre en 6 år da du gikk bort, og savnet etter deg er like stort den dag i dag når jeg nærmer meg 30 år.

Bestefaren min var den typiske bestefaren man hører om i filmer og eventyr, han hadde en mørk røst, masse skjegg og en liten bestefar mage som alle besteforeldre burde ha. Han var busssjåfør og jeg fikk ofte være med han i bussen som liten gutt. Jeg hadde et godt forhold til min bestefar og jeg lærte nok mye av han. Han var både frempå og usjenert og han elsket å ta ordet i forsamlinger og likte å høre sin egen stemme, den dag i dag er det ikke vanskelig å se hvor jeg har dette ifra. Men også min bestefar skulle forlate meg så alt for tidlig og jeg skulle ønske du var her den dag i dag men slik er det dessverre ikke.



Jeg har alltid hatt min mormor i livet mitt og det er jeg så utrolig glad for, hun er verdens snilleste og flotteste dame og hun har gitt meg så mye kjærlighet, at jeg tror hun har dekket opp for alle de jeg har mistet sin kjærlighet. Hun er alltid der om det er noe, det er hun som har gått hånd i hånd med meg å kjøpt is, det er hun jeg har kunnet sove hos og det er hun som har vært mine besteforeldre i kun en person. Du har et stort hjerte og du setter alle andre foran deg selv, akkurat slik besteforeldre skal gjøre. Så selvom savnet av besteforeldre har vært stort hos meg, skal du vite at du har gjort en fantastisk jobb med meg og alle de andre barnebarna og nå også oldebarna du har.

Så for meg er det både godt og vondt å se barn med deres besteforeldre, og følelsene har nok blusset litt opp nå i senere tid når jeg nå har blitt stepappa til to flotte barn. De har besteforeldre både på mor siden og far siden. Naturlignok er det morsiden jeg har sett mest av men jeg vet at besteforeldrene på farsiden også stiller opp i tykt og tynt og viser barna en enorm kjærlighet. Mens på morsiden har jeg selv observert hvor mye glede barna får i øynene når de kommer på besøk, det er alltid et ledig fang og det er alltid et dusin av koser på lager.

Takk til alle besteforeldre for at dere finnes, dere betyr så uendelig mye for barnebarna og barna deres at ord kan ikke beskrive det.

Et hus fullt av promp

Når man går inn i et nytt forhold er det noen ting man er litt varsomme med å foreta seg, man ønsker gjerne å føle seg litt frem i forhold til hva din partner godtar å ikke. En av disse tingene er definitivt promping og det evig spørsmålet er hvor tidlig er det greit å blåse i rompehornet foran sin partner? Det finner uttalige forskjellige menninger rundt dette, og det praktiseres også på forskjellige nivå i alle Norges hjem. Så får meg var dette en helt ny hverdag å komme inn i da jeg entret denne familien som jeg nå er så heldig å være en del av.

For normalt sett er det nok guttene som er mest løsslupne når det kommer til dette med promping i et forhold, mens jentene er litt mer pripne og syntes dette kan være både ekkelt og upassende. Det er hvertfall slik jeg har forstått det tidligere i livet, jeg personlig er nok litt den pripne som ikke er komfortabel med verken lyder eller lukt rundt dette med promping, jeg mener d.et er upassende og noe folk kan foreta seg på toalettet. Så da jeg var på middag hos min kjæreste første gang med barna til stede skulle jeg få meg en stor overraskelse.

For en ting er at jeg syntes man skal slippe sine gasser fri på toalettet, men jeg syntes hvertfall ikke at dette skal gjøres rundt middagsbordet. Så da jeg satt med taco saus i munnviken og litt gammal rømme på brystkassen kom det, en gedigen promp som bare fylte rommet med dårlig luft og jeg tror den fjerten var infisert med brekningsmiddel det var hvertfall slik jeg følte det. Jeg kikket forsiktig bort på kjæresten min for å se hennes reaksjon på at yngste mann i huset hadde blåst i trumpeten rundt middagsbordet, jeg ble møtt med et ansikt fullt av latter og jeg tenkte mitt da hun ikke sa noe på dette.

Da han 3 minutter senere reiste seg og gikk bort fra bordet for å rape, tenkte jeg "Hva er dette for en familie" her fiser de rundt bordet mens vi spiser men vi går bort fra bordet for å rape? Men med barn i huset tror jeg forholdet til promp er helt annerledes enn hva jeg er vant til, jeg skjønner at små barn ikke kan styre dette selv, men er du 6 år så vet du utrolig godt hva du driver med når du tømmer gasstanken. Det fikk oss raskt inn på temaet promping i dette forholdet og det visste seg at fruen her i huset syntes promping var både gøy og helt vanlig å foreta seg, mens jeg personlig mener at dette ikke trenger forekomme andre steder enn på toalettet.

Så nok en gang må jeg vel ta på meg rollen som kvinnen i dette huset, jeg bruker gummihansker når jeg skifter bleier og jeg kan ikke fordra promping, kanskje er jeg unormal og kanskje er jeg prippen men for meg er det helt feil å sitte og prompe i samme rom som andre mennesker og spesielt min kjæreste. Men det er tydeligvis bare å vende seg til det, for her i huset blåses det i rompetrumpeten døgnet rundt, de gjør det som om ingenting har skjedd de slipper seg fri i et sett og det lukter grevling i huset stort sett hele kvelden mens barna er våkne.

Det er så mye promp i dette huset at om man tenner et stearinlys går hele huset i luften da gassen antennes. Det er så mye promp at jeg må ha på hørselvern når jeg kommer hjem fra jobb og det er så mye promping at jeg har annskaffet meg gassmaske som tas på hver dag jeg kommer hjem fra jobb. Promp er jo normalt og alle gjør det, men i mine øyne kan man foreta seg dette mens man er for seg selv og ikke forgifte alle rundt deg. 

Er det greit å prompe foran kjæresten din?

20 spørsmål til leserne



Til alle dere som allerede savner Stepappahjertes Påskenøtter har jeg en god nyhet å komme med, Nå kan du som leser bli en del av bloggen i det nye konseptet 20 spørsmål til leserne. Der vil jeg oppsøke mine lesere og stille dem 20 tilfeldige spørsmål som dere kan svare på, dette blir så lagt ut på bloggen slik at andre også kan se hva slags og hvilke mennesker som leser denne bloggen.

Tilbakemeldingene fra påskenøttene har vært helt overveldende og det gir meg masse motivasjon og glede til å fortsette denne artige lille hobbyen jeg nå har skaffet meg, det at fler og fler sponsorer også kommer på banen er noen jeg setter enormt stor pris på, men nok om meg for i første utgave av 20 spørsmål til leserne er det vår lille sjarmør på 6 år her i huset som har svart på 20 spørsmål.Værsågod!

 
Ønsker du å bli stilt 20 spørsmål? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet eller lik siden vår på facebook og kontakt meg der!
 

Barnet i røyken

Det er det verste jeg ser, det verste jeg hører om nemlig foreldre som røyker i samme rom som barnet sitt, for å ikke snakke om foreldre som røyker eller snuser igjennom hele svangerskapet uten å fortrekke en mine av hensyn til sitt eget lille barn inne i magen. Jeg snuser selv og vet av erfaring at det ikke er lett å slutte med slike avhengighetsskapende midler, men jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg hadde sluttet uten å tenke meg om dersom det gjaldt mitt eget barn.

For hvem er egentlig de som røyker under svangerskap og rundt sine egne barn? Jo det er mennesker akkurat som deg og meg, mennesker som vil det beste for sitt eget barn men trangen etter nikotin blir for stor og man klarer ikke å slutte uansett hvor mye man selv ønsker det. Det er ikke sånn at de som røyker er monstre som ønsker å skade sitt eget barn, de vet like godt som alle oss andre at de burde la hver men de klarer det bare ikke. Derfor ønsker jeg nå  komme med noen faktaopplysninger som kan få deg til å tenke deg om neste gang du tenner en sigarett eller tar deg en snus.

La meg starte med svangerskapet, for som de fleste av oss vet er røyk og snus farlig gjennom et svangerskap, sjangsen for svangerskapsforgiftning er større, det kan stoppe utviklingen til barnet og sjangsen for tidlig fødsel og krybbedød er også mye større enn for en person som dropper tobakksvarene gjennom svangerskapet. Dette er risikoer de fleste av oss kjenner til men allikevel velger å overse eller for å si det på en annen måte, man velger og overse dem for å kunne tilfredstille sine egne behov.

Men når barnet kommer til live er det mange av oss som tror at man tar hensyn til barnet ved å røyke ute, gjennom vinduet eller i viften på komfyren, hvor mange av dere røykere kjenner dere igjen i dette? Det man ikke tenker på er at 80%av tobakksrøyken er både luktfri og usynlig, dette gjør at selvom du tror du tar hensyn til barnet ditt vil barnet utsettes for det vi som kjent kaller passiv røyking. Passiv røyking har også flere ganger blit omtalt som den verste formen for røyking, noe jeg er litt usikker på men en ting er jeg sikker på og det er at røyking ikke er bra for barnet ditt.

Så hva skal man så gjøre når trangen til å røyke blir for stor til at du kan motstå? Jo det er viktig å bruke det kjæreste man har som en motivasjon til å slutte, for om noen hadde fortalt deg at du skulle dø om du ikke sluttet å røyke, ja da er jeg sikker på at du hadde funnet motivasjonen til å slutte. Men hva om noen sa til deg at barnet ditt vil dø om du ikke slutter å røyke, er jeg også sikker på at motivasjonen din ville blitt like høy. Men det faktum er at barn kan ikke dø direkte av røykingen din her og nå, men du kan gi barnet ditt sykdommer som kreft og lignende i senere tid  ved passiv røyking er helt sikkert.

Derfor er det ikke en overdrivelse og si at barnwet ditt kan dø av din røyking, og du har vært medskyldig i at barnet ditt på et senere punkt i livet faktisk kan dø som følge av dette. Alle ønsker barnet sitt det beste i livet, så jeg håper virkelig jeg slipper å se flere røykfylte biler med barn i baksetet, jeg håper jeg slipper å se flere barn sitte i vippestolen sin i stuen med røyken sivende rundt og jeg håper å slippe å se flere foreldre siå under viften på komfyren og røyke med barn i nærheten.

Sliter du med å slutte å røyke eller snuse? Prøv Slutta appen nå!

Røyker du i nærheten av dine barn?

Jeg skal bare..

Mange av dere menn har nok vært i samme situasjon og mange av dere jenter kjenner dere nok igjen, det er noe alle menn får med på kjøpet når de får seg kjæreste og da tenker jeg ikke på barn eller sex. Neida jeg tenker på venting i alle mulige ganger rundt omkring, for hva er det egentlig med dere damer når dere sier at vi skal dra hjemmefra, hva betyr egentlig det for dere?

Jeg har stått nok i gangen med lua på snei, for når man for eksempel skal en tur til byen for å kjøpe en gave, eller man skal i et familieselskap blir jeg alltid stående og vente i gangen minst 15 minutter før vi faktisk reiser, enda det er du som har sagt at nå reiser vi. Frem til det sitter jeg henslengt i sofaen, en snus under leppen og hånden godt plantet nedi buksen, men så fort fruen i huset sier «Nå drar vi» da spretter jeg opp som en første års aspirant i militæret, giv akt og på plass og alt det der og 1 minutt etterpå står jeg der i gangen og tenker hva faen skjedde nå.

For fruen i huset er jo ikke klar, hun skal bare skru av lyset, hun skal bare sjekke at vinduene er lukket og hun skal bare ta på maskara, men i helvete da kjerring du sa vi skulle dra. Så når det da ser ut som om hun er klar da, hun er i gangen holder på å ta på seg jakken sier jeg ofte «Jeg går bare ut å starter opp bilen jeg» til svar får jeg «Ja gjør det du, jeg er klar nå». Så da trasker jeg ut i bilen, skrus på motoren og varmeapparatet får å få bilen varm, men hun som får 5 minutter siden var klar lar vente på seg.

Det er litt som med klokka, tiden går og går, men hun kommer jo faen meg aldri ut av den døren, men plutselig dukker hun opp med rettet hår, sminken er lagt perfekt og klærne er upåklagelige, jeg kjenner en indre glede i kroppen over at hun endelig er der for nå kommer vi oss endelig avgårde, trodde jeg. For hver eneste gang jeg rygger ut av gårdsplassen, ja da er det et eller annet hun har glemt. Eg glemte kortet, jeg glemte laderen til mobilen eller hun glemte å se om ovnen var skrudd av.

Som dere skjønner betyr ikke «skal vi dra» alltid «Skal vi dra», så derfor har jeg den siste tiden forsøkt en ny taktikk. Med vekslende hell vil jeg si men taktikken er det å gå hennes runde, jeg lukker vinduer, jeg skrur av alt lys, riktignok tar jeg ikke på maskaraen men det er jammen ikke langt unna heller. Så når alt det er gjort så kler jeg på meg i håp om at hun også er klar til samme tid, men da skjer det noe merkelig for jeg sier til henne at jeg har tatt runden hennes og sjekket vinduer og slukket lysene, men allikevel skal hun gå samme runden for å sjekke at jeg har gjort det overalt, samtidig som hun skrur på lysene for så å skru dem av igjen.

Vi kommer oss jo alltid av sted en eller annen gang, selv om det ofte kan ta veldig lang tid. Men en ting er hvertfall klinkende klart, det er ikke alltid like lett og bli klok på dere kvinner, men uten dere hadde vi ikke vært rare greiene heller.

Hangover Part III

Etter en hard påskeferie med lange innspillingsdager av Stepappa<3 Påskenøtter var det på tide å komme seg vekk finne roen og bare nyte late dager, så hva er er ikke bedre da enn å reise på guttetur til Ålborg, byen som er kjent for sine rolige handlegater og et stille og rolig uteliv som byr opp til late dager. Eller var det kanskje ikke Ålborg? Spør du meg så spør jeg deg for dette ble en tur med lite minner og fylleangst til månen. Men innspillingen av Hangover Part III er hvertfall ferdig innspilt.

Så med skjelvende hender og en hodepine som banker i skallen, skal jeg nå forsøke og gjengi de bruddstykkene jeg husker fra turen, neida fullt så ille var det ikke for en stepappa på tur vet og passe på, det kommer nemlig et liv etter turen hvor barna skal leke rope og skrike i samme rom. Så det var greit å være i en OK form den dagen jeg kom hjem igjen. Men paralellene til hangover filmen er der, jeg følte meg veldig som Alan i hangover filmen med barnet på slep.

Å likhetene stopper ikke der, for uten å ville det selv fikk jeg noe ufrivillig rollen som den litt dumme, uheldige men også litt morsomme rollen som Alan, for ved 2 anledninger der vi skulle på flott restaurant klarte jeg og bestille alt annet enn biff da for å si det sånn. Første dagen gikk turen til Jensens Bøfhus, jeg vil kalle det biffens McDonalds der biffene kom perfekte ut på rullebånd, alle fikk servert sine perfekte biffer før jeg fikk servert en liten kjøttkake med biff til. Den gikk ned i raskt tempo og tanken om at jeg spiste kjøttkake var ikke der fordi smaken var jo tross alt veldig god.

Dag to derimot skulle vi ut på Hereford Beefhouse en fantastisk restaurant der vårt blide humør og høylytte røster passet dårlig inn, en kompis som var med på turen hadde hatt et høyt tempo hele dagen med alkohol så når jeg så hva kokken tilberedte lo jeg litt for meg selv. Men den som ler sist ler best for da maten ble servert var det nok en gang ikke biff jeg fikk servert, neida denne gangen så kom det et GRILLSPYD. Hva faen tenkte jeg dette har ikke jeg bestilt men mine skjelende øyne hadde lurt meg igjen, jeg hadde bestilt grillspyd med bakt potet og bernaissaus, heldigvis hadde jeg hvertfall bestilt vin som passet til biffen vi spiste.



Så mat opplevelsene ble så som så men vi hadde en fin tur allikevel for drikken var det lite og si på, for med bar til bar runde så må det jo bli bra. 10 shotter for 120 kroner hørtes ut som en god og ikke minst billig ide, men det var frem til lørdag klokken  0900 når vekkerklokken jeg hadde glemt og skru av ringte. Det ble masse og drikke den kvelden, men viktigst av alt var at vi hadde det gøy. Om det ble noen gode fyllehistorier vites ikke for det husker jeg ingentingen av.

Men jeg kan med sikkerhet si at vi ikke våknet opp med verken baby eller tiger på rommet, det eneste som var på vårt hotellrom var fylleangst og skallebank.Turen totaltsett ble fantastisk bra, noen misslykkede matopplevelser og skallebank er det verdt å ta, når man får reise på guttetur med så flotte gutter.

Så nå sitter jeg hjemme og lydnivået er høyere enn på alle barene i Ålborg totaltsett, for her var det barn som var klare til å både klatre og leke med meg igjen. Det er veldig hyggelig det altså, det var godt å se alle hjemme igjen, vi er i god forfattning alle sammen og vi er klare for å ta tilbake hverdagen.

Hvem skal vi heie på i dag da?

Heia Norge rommer det fra stuen, det er igjen duket for eliteseriekamp i Sandefjord og jeg tar med meg yngstemann i huset på kamp mot Kristiansund. Forrige gang vi var på kamp dro vi alle som Sandefjord supportere, men kom hjem igjen som Sandefjord, Norge og Rosenborg fans. Det lønner seg å heie på dem som vinner kan man jo si, men nå er det på tide å lære minsten at man må holde med et lag og ikke de som vinner.

Dartteren i huset er en skikkelig primadonna for hun reiser kun på kamp om det er VIP, med pizza, gode plasser og komfort i sentrum. Så hun er plassert hjemme hos sin mor, mens medgangssupporteren over alle medgangssupportere og jeg tar turen på kamp. Det er ikke spillet som fenger han lærte jeg forrige gang, da var det de høye ballene og målene som var det kule. WOW sa han hver gang ballen gikk høyere en 3 meter så dette kan bli skikkelig gøy.



Det viktigste trenger jo ikke være hvem som vinner, det viktigste er at han syntes det er morsomt med fotball og morsomt på kamp. Så om han velger å komme hjem som Kristiansund supporter, så skal jeg heller svelge den kamelen. Nå er det popcorn, cola og pølser som skal trøkkes i kjeften, så får fotballen bare rulle sin vei, men jeg håper jo at gutten skal få oppleve sin første Sandefjord seier slik at han kan heie på dem en hel dag for engangs skyld.

HEIA SANDEFJORD!

Det er ikke alltid ting går etter planen

Det er ikke alltid ting går helt etter planen, for min del har påsken vært en eneste stor utfordring da jeg har måttet utfordre meg selv på alt gården har å by på. Så her serverer jeg dere noen av tabbene som er innspilt og ikke minst barnas store ønske til å lage sin egen kalender.

Lykke til :) 

 
 
 
 
Tusen takk til alle som har deltatt med kommentarer likes og delinger, vi ses igjen neste påske :)

Mitt store problem

Vi har alle våre svakheter i livet, noen er dårlige på å lage mat, noen er dårlige på matematikk men for min del er min største svakhet at jeg ikke klarer og tape. Jeg blir så sint og litt barnslig i oppførselen, det er det samme om jeg spiller mot voksne eller barn, jeg klarer bare ikke å tape. For mange vil nok hvertfall la sine barn vinne når det kommer til fotball i hagen, brettspill eller kortspill, men jeg klarer ikke det engang.

Jeg har ikke barn selv men jeg har to bonusbarn og brødre som er en del yngre enn meg. Ingen av de gidder å spille fotball med meg lenger, fordi jeg ikke lar dem vinne. Hvis vi spiller første mann til fem mål, klarer jeg og gi dem fire mål men så er det stopp. For det å la dem vinne faller meg ikke inn og jeg klarer det bare ikke, mitt ego går foran alt og det gjelder ikke bare med barn. For nå som vi er på tur til Olden med familien er det klart at det blir både brettspill og kortspill her.

I påsken var det klart for en kamp mellom meg og min kjæreste, for første gang her opp skulle vi spille My Rummy, et spill som går ut på matematiske kunnskaper og det å sette tall i riktig rekkefølge fortest mulig. Jeg kjente allerede på det da min kjæreste spurte sin mor om jeg hadde mulighet til å legge ut. For en som spiller mye poker og kortspill generelt er det en uskreven regel at det ikke er lov til å snakke i kortene, i dette tilfellet ikke lov til å snakke i spillet. Min kjæreste ledet godt så jeg så mitt snitt til og utnytte dette spørsmålet til det fulle. For det er ikke lov å snakke i spillet, derfor var det rett og slett bare å starte på nytt da, heldigvis for min del.

Men vi gikk i gang igjen med blanke ark og fargestifter til som de sier, å igjen kom min kjæreste best ut, det var ingen spørsmål og ikke så mye prat generelt da hun følte jeg stjal seieren fra henne i forrige runde. Jeg trodde man måtte kvitte seg med alle brikker før man kunne tømme brettet sitt for brikker. Så da min kjæreste visste frem sitt tomme brett med over 30 brikker igjen på bordet var helvete løs. Skulle man spille et spill måtte jo reglene hvertfall være avklart på forhånd. Men nok en gang ble mitt barslige humør og dårlige holdning til å tape satt på prøve. Jeg sa det som det var at dette ikke var greit, slikt måtte avklares på forhånd, før jeg smalt brettet mitt i bordet slik at brikkene fløy utover bordet.



Det er ikke første gang og definitivt ikke siste gang dette skjer, men jeg ser jo det at jeg har et problem med det å tape. Det blir litt sånn at ingen gidder spille mer med meg, for når jeg først vinner er jeg også en veldig dårlig vinner. Jeg håner ler og skryter meg selv opp i skyene. Jeg er eurpa mester og verdens mester på engang.

Har du et problem med det å tape?

Vinneren av årets påskequiz er kåret

Takk til alle som har deltatt i årets stepappahjertes påskenøtter, det har vært mange som har deltatt og mange som har svart riktig! Dermed er det på tide å kåre vinneren av et gedigent påskeegg og et gavekort på kr 500 fra Meny.

Å vinneren er : Martha Camilla Andal du vil bli kontaktet på privat melding på facebook!

Når introdusere barn for godteri?

Vi er inne i en høytid der godteri og søtsaker florerer, barn er helt i ekstase når påskeharen har vært på besøk for nå skal endelig påskeeggene klekkes og kaloriene inntas. Selv etter mange fridager allerede med så å si fri tilgang til søtsaker for ikke barna nok, jeg kjenner meg jo igjen fra da jeg var barn jeg var minst like hissen på godteri jeg som det nåtidens barn er. Men når bør egentlig barn introduseres for godteri og søtsaker?

Barn skjønner jo svært lite av godteri det første året, det er ikke et problem og ta med seg minstemann i huset på under 1 år for å handle. Du vil garantert ikke høre maset om verken hockeypulver, sjokolade eller is fra det barnet. Men for de med eldre barn er det et konstant mas om søtsaker om de er med i butikke, så hvor tidlig bør de introduseres for disse godsakene som kan følge en resten av livet.

Søtsaker kan være som et dop, det er utrolig deilig og man får litt abstinenser når man forsøker og slutte. Men hva om ikke barna ble introdusert for godteri? Ville man da fått dette maset og stadig hungeren etter mer godsaker? Jeg skjønner jo det jeg også at de en eller annen gang må introduseres for dette, men blir det gjort for tidlig i dagens samfunn?

For jeg har et inntrykk at dagens foreldre er tidligere ute med å gi barna godsaker enn det de var før i tiden, det kan ha noe med at foreldrene også spiser mer godteri nå til dags enn tidligere og at det er vanskligere og skjule for barna. Men jeg personlig mener at barn burde introduseres for godteri etter man er passert 2 år hvertfall og kanskje 3 år også for å være helt ærlig.

Det er nok mange meninger rundt dette, hva mener du er den rette alderen og gi barnet ditt godteri?

Den ekstra gjesten..

Jula varer helt til påske sies det og selv om det er få av oss som faktisk rydder vekk julepynten for så å sette påskepynten rett opp, skal det sies at det er mange likheter med julen og påsken. Man har ferie, man er med familie og venner og man samles stadig i lystig lag. Det er mye positivt å si om begge høytidene men de har også sine mørke sider, for julen og påsken er også høytid for barn som må se sine foreldre drikke seg brisene og i verstefall fulle.

Jeg husker da jeg selv var barn og jeg feiret påsken med mine foreldre, der var det alltid en nulltoleranse for å drikke alkohol rundt oss barna. Jeg kan faktisk med hånden på hjerte si at jeg ikke har sett mine foreldre fulle ennå, selv om jeg nå nærmer meg 30 år har jeg hatt foreldre som ikke har rørt alkohol rundt meg eller mine søsken. Men dessverre er det ikke alle som har det slik, det er altfor mange barn der ute som gruer seg til disse høytidene.

Jeg skal nå fortelle dere en historie som jeg ikke har fortalt dere tidligere, jeg skjønte nok ikke helt alvoret i dette som barn men det er som de sier barn forstår mer enn man tror. Jeg har i senere tid fått bekreftet disse mistankene men jeg velger og holde navnet til denne det gjelder hemmelig i dette innlegget, men jeg kan tenke meg og jeg vet for så vidt også at det er mange barn som dessverre har det på samme måte.

For det er mange av oss som enten har opplevd dette selv som barn, eller som har opplevd det selv som foreldre at dine barn ofte får besøk av denne vennen som dukker opp tidlig og morgenen og gjerne ikke reiser hjem før sent sent om kvelden. Det er jo ikke bare i høytidene dette skjer, men det er da vi legger mest merke til det for det er da vi samler oss rundt middagsbordet, ser filmer sammen om kvelden og lignende, da er det lett og merke den ekstra gjesten som aldri ønsker og forlate huset.

Barn er jo for så vidt ikke så opptatte av tider, og de har ikke alltid full kontroll over klokken heller. Derfor reagerer man som voksen på at et barn kan komme og ringe på døren kl 0630 om morgenen, man legger også merke til at barnet ikke har forlatt huset når du skal legge dine egne barn. Ofte er det barna som får høre det «Han Per drar jo aldri hjem» før det fortsetter med «Hva slags foreldre er det som aldri henter barnet sitt»

Men er det noen av dere som noen gang har sjekket ut hva det faktisk er med disse foreldrene, for stort sett er det en god grunn til at han som alltid er på besøk ikke ønsker og reise hjem om kveldene og kommer tidlig om morgenen. Å det var det også i dette tilfellet jeg forteller om her nå, han ønsket ikke å være hjemme fordi det alltid var fulle foreldre hjemme hos han, ikke bare i høytidene men også i ukedagene. Men det er ingen av oss som reagerte på dette andre dager enn i høytidene, men for dette stakkars barnet var dette hverdagen.

Men i hverdagen så må barna legge seg og da måtte vi sende «Per» hjem når det nærmet seg kveldsmat og leggetid, mens vi satt der som idyllisk familie rundt bordet og spiste kveldsmat før vi la oss er det ingen som lenger tenkte på «Per» som måtte ta de tunge stegene hjem for å møte sine kranglende og fulle foreldre i døren. Kanskje ville de ikke engang merke at han kom hjem, så «Per» kunne liste seg opp trappen og inn på sitt rom, men for dette barnet var kvelden allikevel ødelagt, han kunne unngå dem og kranglingen, men det fikk han ikke ut av situasjonen han var i den måtte han bare finne seg i.

Det er altfor mange barn der ute som har det på denne måten, og kanskje er det verre i høytiden. Men en ting er sikkert og det er at fokuset på det er hvertfall til stede i høytidene, men en annen ting som er sikkert er at det vi ser på som et problem i høøytidene er et problem for disse barna hver eneste dag. Selv etter denne historien kan jeg ikke med hånden på hjerte si at jeg ikke har tatt en øl foran barna jeg nå lever med, men jeg kan love deg at jeg aldri drikker meg verken brisen eller full foran dem. Jeg tar meg gjerne en øl til maten og jeg tar kanskje 2-3 øl ute i solen når det er varmt men jeg drikker ikke for å bli full jeg drikker for å kose meg med dette rundt maten. Jeg er sikker på at vi aldri vil få 100% enighet om dette, men hva mener du?

Er det greit å drikke alkohol rundt barna dine?

Følg Stepappahjerte på Facebook: https://www.facebook.com/stepappahjerte/

Tid for omtanke



Påsken er her igjen og stadig flere og flere nordmenn trekker til påskefjellet i påsken, der er det skiturer og familiekos i sentrum. Andre tar turen utenlands til hvite strender og deilige temperaturer, men også der er det familiekosen som er i sentrum. Men så finnes det de som ikke tar turen verken på fjellet eller til utlandet, noen har ikke råd, andre har ikke tid på grunn av jobb og får noen lar ikke dette seg gjøre på grunn av sykdom.

For barna er dette en situasjon som kan være både kjedelig og ikke minst vanskelig, for når tirsdagen kommer og man igjen vender tilbake til hverdagen er det ikke det morsomste og komme tilbake til skolen og ikke ha noe og fortelle, fordi man ikke har vært på ferie i Mauritsius eller på påskefjellet. Men det er denne trenden jeg ønsker å få til en endring på, for som sagt tidligere er det mange forskjellige årsaker til at man ikke får til å reise på påskeferie.



Men skal man se tilbake på egen barndom hvor min familie ikke hadde flust med penger, sitter jeg fremdeles igjen med masser av minner, minner jeg aldri kommer til å glemme. For det er ikke pengene som styrer minnene dine, det er det opplevelsene som gjør. Man må ikke til Maldivene for å skape en perfekt snap, og man trenger ikke på påskefjellet for å lage den facebook statusen med flest likes. For det er slik samfunnet er blitt, opplevelsene betyr liksom ikke noe lenger dersom man ikke har 4G til å dokumentere det.

Men som nevnt tidligere så var ikke min barndom preget av dyre sydenturer og hytter med boblebad på fjellet, ikke hadde vi 4G eller smart telefoner på den tiden heller men minnene fra denne tiden vil alltid leve med meg. Jeg tråkket ned fotballbanen i nabolaget, jeg dro på bowling med familien, jeg var på besøk hos mormor eller jeg var med andre venner som ikke var avgårde på påskeferie. Det kostet ikke så mye penger det jeg gjorde, men minnene var verdt så mye mer enn det. Jeg personlig er veldig glad for at mine ferier var som de var, jeg kunne ikke skryte av å ha ridd på skilpadder i Maldivene, men jeg kunne allikevel se tilbake på ferien som en positiv opplevelse.



Så nå ønsker jeg og oppfordre dere alle til å tenke på dette i påsken, uansett hvor dere er så må dere ta vare på dine nærmeste, man må ikke være sur på mamma og pappa fordi ikke du er i syden eller på fjellet. For det er en grunn til at man ikke kan eller vil reise på tur i påsken, kanskje ønsker familien mer tid sammen med sine når hverdagen endelig stooper litt opp og det er derfor man velger og være hjemme. Kanskje strekker ikke pengene til, kanskje er det sykdom i familien som gjør at man ikke kan reise.

Så om du er sur på dine foreldre for at dere ikke dro på tur i år, så velg heller å gjøre det beste ut av ferien man har, for det er ikke slik at mamma eller pappa heller syntes det er så gøy å måtte holde seg hjemme. Så ikke fokuser på hvor mye ferien koster, bruk din tid og energi på å skape minner med din familie. Ingen sum kan erstatte de gode minnene, og ingen steder kan erstatte de gode opplevelsene med hvite strender og herlige temperaturer. Nyt påsken og ta vare på dine kjære

Skap minner og opplevelser med dine kjære!



 

Den store manndomsprøven

Ja ja så bar det avsted I år igjen opp på fjell, over fjell og mellom daler, noen kaller det påskeferie, jeg kaller det rehabilitering. For som jeg har skrevet om før er jeg ingen stor fan av verken det å bli skitten på hendene eller dyr og gårdsdrift generelt, så når turen i år gikk opp til et gårdsbruk i Olden med hest, ku og sau om nærmeste nabo ble mine frykter virkelig satt på prøve.

Det er på tide å lære seg å bli en mann nå, jeg er 28 år har en fast og god jobb og trives veldig godt i dagens situasjon, men en ting som har plaget meg fra jeg var liten er at jeg har alltid hatt en frykt for og bli skitten, og jeg har vært livredd dyr så sant det ikke er en katt som mjauer eller hund som er for stor er jeg relativt redd for alle andre dyr. Dette må gjøres noe med derfor ser jeg på årets påskeferie som en rehabiliteringsprossess for meg.

Jeg må si jeg gruet meg litt til denne turen også for ryktene om at dyrene fløy løse rundt veggene her, det var både sauer, geiter, hester og gauper tror jeg også var nevnt. For en som ser seg over ryggen 10-20 ganger på tur med bikkja fordi jeg er redd for grevlingen i busken kunne dette bli en skikkelig påkjenning. Da det i tillegg ble sagt at man måtte koke opp vann for å ta seg en dusj og at det var utedo, var jeg nære ved og hoppe av turen og sette meg på første buss hjem.

Jeg fullførte turen opp og jeg er glad for det nå da både toalett og dusj var inntakt, ei heller var det dyr som spaserte rundt på tunet så det var en stor lettelse. Men i forbindelse med min manndomsprøven min og rehabiliteringen her opp måtte jeg jo møte min største frykt ansikt til ansikt, derfor bestemte jeg meg for å bli med i årets fjøsbesøk på nabogården, der var det lamming hos sauene og det var kalving hos kuene, så dette skulle bli min store test og viktige eksamen.

Da jeg kom ned til gården måtte vi spassere igjennom hestenes inngjerding, det var en skremmende opplevelse i seg selv men hestene var langt unna så det så ut til å bli en enkel start på det hele, men hestene så at vi kom så de satte farten opp mot oss. Jeg la meg strategisk til bak de andre og lengst unna dyrene, dyrene var veldig sosiale og ville i bunn og grunn bare ha litt kos, men jeg så mitt snitt da alle ble koset med og bare løpe av sted og igjennom neste port.

Grei skuring der altså, men det var nå utfordringen startet for en blanding av høy, kumøkk, og gud vet ikke hva satt meg helt ut av spill en periode der, jeg brakk meg, gulpet og ble skikkelig uvel jeg klarte ikke trekke pusten inn så jeg måtte ta jakken over nesen og bli vant til lukten. Steg en var vel gjennomført, eller vel og vel den var gjennomført hvertfall. Så bar det inn til sauene og lamming, den opplevelsen var for meg veldig grei, lammene var søte og sauene stod bak gjerder så sånn sett ble det en enkel vei til bestått på manndomsprøven.


Videre bar det inn til kuene og der skal det sies jeg slet litt mer, med vond lukt og bæsj å tiss sprutende ut bak på dyrene tok det meg litt tid og venne meg til dette. Jeg stod godt plassert i nærheten av døren slik av nødutgangene ved eventuell spying skulle være klare til å rømme ut av. Men jeg var fast bestemt på at jeg måtte melke en ku, før jeg kunne gi meg selv godkjent på denne oppgaven. Så etter mange mislykkede forsøk kom jeg meg bort til juret og satte i gang og melke, det var en svært kry Solheim som satte fart på vei ut av fjøset igjen. Jeg hadde gjennomført det jeg skulle og jeg var enormt kry og stolt over meg selv.

Jeg satt fart hjemover og inn i dusjen for å vaske av meg kulukt, satt meg så ned med noen rolige kalde øl. Jeg har bestått første del av eksamen nå, det er noen dager igjen her oppe så videre har jeg satt ridning og traktorkjøring på programmet. Så får vi se da om det blir mann av meg til slutt.

Mitt verste farvel

Hunden er menneskets best venn sies det, og det kan jeg bekrefte at stemmer fullt og helt ut. Hunden min Oskar har vært der igjennom tøffe tider, glade tider og ikke minst i sørgelige tider. For alle som leste min forrige blogg var Oskar hunden som jeg skaffet meg og hjalp meg i min periode med angst.Han har vært min største støttespiller gjennom mange år, han har trøstet meg når jeg har trengt det og han har fått meg til å le når jeg har trengt det. Man knytter til seg hunden som om det skulle vært sitt eget barn, i hvert fall er det slik jeg har følt det med Oskar.

Om angsten har meldt seg har han vært der for og støtte, om jeg har trengt litt kos og omsorg har han vært der. Jeg kan bli sur på han for ting han har gjort, men han har alltid kommet tilbake og vært der som om ingenting skulle ha skjedd.Han har vært min beste venn igjennom 5 år, han har vært min største støttespiller gjennom 5 år og han har vært en man kan stole på igjennom alle disse årene. Uten Oskar kunne ting sett så mye annerledes ut for min del, han ga meg livet tilbake, derfor var det ekstra tungt når jeg nå måtte ta farvel med han.

Det er alltid trist og ta farvel med sin beste venn, tårene triiller og man kan kjenne kjærligheten mellom oss være der selv ved det siste farvel. Derfor var det tungt for meg i går, for i går reiste jeg til Olden og påskeferie, da var det trist å måtte overlate han til noen andre. Men han er i de beste hender og har det veldig godt der han er nå. Så nå gleder jeg meg til neste søndag, for da skal han hentes igjen etter en nydelig påskeferie hos hundepasser og barn.

Har du et kjæledyr du er blitt veldig glad i? 

Følg  https://www.facebook.com/stepappahjerte/?fref=ts på facebook!

Hvordan kan man utnytte barn på denne måten?

Jeg har flere ganger tidligere både hørt og lest flere historier om familier som mottar skyhøye mobilregninger og trekkes uvirkelige summer fra sin konto, dette på grunn av spillene barna i huset har enten på sin telefon, X-box eller Playstation. Jeg har ofte ristet på hodet og tenkt at dette må dreie seg om foreldre som ikke har kontroll over egne barns aktiviteter i spillverdenen, jege har også tenkt at dette kommer aldri til å skje meg, men så feil kan man altså ta.

For som i alle andre hustander er spill en stor del av hverdagen til barna her i huset, fra jeg kom inn i livet til disse barna har jeg fra dag en passet på både hva de spiller og hvem de chatter med. Jeg er en stor skeptiker til dette med chatteforum spesielt, men er også skeptisk til hva jeg syntes barna skal spille og ikke. For meg gikk tanken mest på hvilke spill de spilte, og hvilke forumer de benyttet.

I tillegg har jeg vært opptatt av og sjekke om dette på en enkel måte kan lure barna til å kjøpe ekstra mynter, liv eller klær til spillfigurene. For slik det er blitt den dag i dag er det tilleggsutstyr i så og si alle spill, som da koster penger for og kunne benytte. Jeg merker det selv når jeg spiller FIFA, at selv der har de tilleggstjenester som koster penger, enten om det er coins til å kjøpe gullpakker eller om det er points som gjør at du får andre fordeler i spillet.

Derfor har jeg vært i overkant på vakt når det kommer til hva barna spiller og gjør, for jeg ville ikke være en av de som mottok skyhøye regninger fordi barna lures til og tro at dette er gratis. Spør du meg burde det ikke være tilleggsutstyr i spill for barn under 16 år, men jeg er også så oppegående til å skjønne at det er dette spillbransjen lever av. Det er helt innafor men også en meget kynisk måte å lure barna på, som igjen setter foreldrene i en vanskelig situasjon.

Jeg følte virkelig jeg hadde gjort alt som stod i min makt for at dette  ikke skulle skje hos oss, moren og faren til barna likeså da de får et varsel hver gang en app lastes ned og må godkjenne denne for at appen skal bli aktiv på barnas enheter. Så derfor var det en stor overraskelse for meg da jeg plutselig så at kontoen min stadig ble belastet med 79 kroner. 

Jeg tenkte først at dette gjaldt noe helt annet da jeg hadde vært i utlandet, og trekket kunne se ut som en transaksjon foretatt der. Men da denne belastningen skjedde både 10 og 20 ganger satte jeg igang min egen lille investigering for å finne ut hva dette dreide seg om. Overraskelsen ble ikke mindre da jeg til slutt fant ut at dette dreide seg om et spill jeg selv hadde lastet ned for at barna kunne more seg med sitt favorittspill over alle favorittspill.

For den store synderen her var det kjente og kjære spiller Minecraft, jeg er sikker på at mange av dere har barn som spiller dette spillet, enten på Ipad, pc eller playstation. Jeg hadde lastet ned dette spillet til barna, og da det er mye og sette seg inn i, satt jeg eller mor i huset konstant ved siden av for å hjelpe til med lesing og hvordan de skulle utføre de forskjellige oppgavene.

Det kom masse informasjon og man måtte til enhver til godkjenne handlingene ved og trykke på tasten x på playstation kontrollen, men det som overrasket meg var at selv om det ikke stod noe om at dette kostet penger, kostet det stadig 79 kroner for å skaffe seg de forskjellige materialene for å bygge det som spillet krevde at man skulle bygge.

Når jeg som voksen kan sitte og lese og fortelle hva barna skal gjøre uten og forstå at dette koster penger, hvordan skal da barn fra de er 5-6 år klare o forstå det? Bransjen er kynisk og den utnytter barn på en måte jeg ikke liker, men allikevel er dette er måte de kan holde på da de er innenfor regelverket. Et regelverk som er laget slik at barn ikke skal forstå det, og forsåvidt ikke de voksene heller alltid har jeg nå erfart.

Så med dette ønsker jeg og rette en stor advarsel til alle andre foreldre der ute, som har barn som spiller og koser seg med det de liker etter lekser og før leggetid. Bransjen er der for å utnytte deg og dine barn dermed håper jeg at denne historien kan være med på at flere foreldre er forsiktige og passer på hva sine barn driver med på disse nymotens duppedittene. 

Har du mottatt høye regninger eller trekk fra konto i forbindelse med spill barna dine spiller? Da vil jeg høre din historie i kommentar feltet!

Ikke vær noen andre enn den du er

Det er gått noen måneder siden jeg inntok rollen som stepappa her i huset, og det har vært både positive og noen uventede opplevelser på veien hit. For når man kommer inn i et hjem med barn er det mye man må passe på, man skal ikke ta over noens rolle man blir på en måte bare et ekstra medlem i husstanden. Den største fellen jeg tror mange går i, er at man utgir seg for å være noen andre får å komme inn under huden på barna.

Det er lett å bli den morsomme og kule i huset, litt som en vikarlærer på skolen som du kun har det gøy med men ikke respekterer. Man husker det jo selv fra man var ung, at når man hørte det var vikarlærer så ble stemningen med en gang god, for da kunne man kun ha det gøy og plage læreren. Barna vil jo ikke plage deg på den samme måten, men sender du et signal om at du godtar alt og bare er morsom, vil du aldri få den respekten hos barna som man burde ha.

Det enkle er ofte det beste" som reklamen sier, stemmer nok ikke helt i denne situasjonen. For det tar ikke lange tiden før barna er i gang med og teste deg, de vil sitte på skuldre, de vil klatre over deg og de spør om alt, men dersom du egentlig ikke er en person som liker å bli klatret på så gi beskjed om det med en gang, ikke la barna tro du syntes dette er morsom hvis det vil plage deg i senere tid.

Når man kommer inn i en familie og skal tilpasse deg dem og deres leveregler, er det viktig at du er deg selv 110% som alle paradise deltagere ville ha sagt det. Det er veldig enkelt å være en morsom kar ovenfor barn, de fleste barn er gangske enkle og få til å le. Men det er ikke det som er det viktigste når det kommer til barn. De vil ikke ha en komiker de vil ha en person som gir de trygghet og selvtillit.

Så det har ikke noe og si hvor mange ganger du får barna til å le, eller hvor mange ganger du lar dem klatre på deg. Du må vise dem at de betyr like mye for deg som moren dems gjør for deg, for når man går inn i et forhold med en eller ei som har barn fra før får du med barna på kjøpet. Man kan ikke bare velge moren og se bort fra barna, man må tilnærme seg barna som det skulle vært dine egne barn.

Du vil aldri bli forelderen til barnet, og de vil aldri se på deg som mamma eller pappa. Men det er viktig at de allikevel føler at de kan komme til deg om det skulle være noe. Man skal være en støtte for dem i tykt og tynt, man skal trøste dem om det er nødvendig, man skal støtte dem i idrett og fritidsaktiviteter og du skal sørge for at de til en hver tid har det bra.

Du må behandle barna som om de var dine egne, vis dem like mye oppmerksomhet og vis at du er like glad i dem. For du er ikke bare en som er innom for en periode, du kommer til å være en del av livet deres i lang lang tid fremover.

Hvordan hadde du ønsket at din nye kjæreste behandlet dine barn? 

Slik får du et sunt påskeegg barna elsker

Det er ingen godt bevart hemmelighet at barn får i seg store mengder sukker i løpet av et år, allikevel trykker vi små egg med påtegnede påskekyllinger fulle av godteri og søtsaker. Jeg har ikke egne barn ennå men jeg har allikevel en klar plan på hvordan mine barns påskeegg skal se ut, derfor har jeg allerede i år prøvd min variant på barna her i huset riktig nok en uke for tidlig men slik er det å være stebarn av en blogger med deadlines.

For hvorfor skal barn stappes med ennå mer godteri i en høytid vi forbinner med fjellturer, skigåing og deilig vær, fremfor det påsken egentlig handler om. Jeg er ingen kristen kar jeg, men jeg vet såpass at påsken handler om at jesus for frem og tilbake, døde og stod opp igjen og hang på et kors en plass i Betlehem eller hva det står i Johannes 3.16. Ja som dere skjønner er ikke jeg så god på kristendom, men jeg har hvertfall et klart syn på at påsken skal handle om mer enn harer og sjokolade.

Derfor håper jeg nå med dette innlegget å inspirere flere foreldre og steforeldre der ute til å gå for min variant, det er like mye farger og gode smaker som i en godtepose men det er allikevel et mye sunnere alternativ. Å nå som Rema 1000 Olavsgate i Larvik og Rema 1000 butikker rundt om i hele landet har startet med erstatninger for godteri til lik pris i sine butikker ble valget enkelt for meg.

Et påskeegg fylt med deilige bær, druer og nøtter er jo det perfekte alternativet, det falt i god jord her i huset og det vil garantert bli en tradisjon både for nåværende og fremtide barn her i huset. Aldri før er et påskeegg blitt like fort tomt, aldri før har de kost seg så med frukt men det er kun fordi det ligger i disse fargesprakende eggene som vanligvis fylles med godteri.

Så dermed er trenden satt istede for en salt potetskrue kjører vi en drue, istede for sure tær gønner vi på med friske bær og istede for kvalme barn og spy bøtter kjører vi på med deilige frukter og nøtter. 

Tusen takk til kjøpmann Vladi ved Rema 1000 Olavsgate for gode tips og hjelp til en fantastisk påskehandel, er det noe du trenger til påsken, fåes dette til en rimeligere pris, det er Æ sikker på!

Lik https://www.facebook.com/REMA1000Olavsgate/?fref=ts på facebook for ferske nyheter og gode tilbud!

Min største frykt kom på besøk

I går kom min største frykt på besøk mens jeg satt ute på verandaen og nøt en kald øl og god grillmat, for når man nettopp har tatt påskeferie og gradestokken viser 18 grader da må det grilles. Men idyllen og gleden ble kortvarig for min del, for rett etter at grillen var tent og stemningen var satt hørte vi noen merkelige lyder under verandaen. Hvem kunne så dette være som ville joine grillfesten vår?

Tankene var mange og frykten ble større, for da vi først trodde det var et ekorn fant vi frem brekkjernet for å få opp verandagulvet og hjelpe denne stakkaren ut. Eller det vil si min kjæreste gjorde dette, jeg er livredd for stort sett lt av dyr så dette var en oppgave for mannen her i huset, nemlig min kjæreste. Hun brakk det opp som om hun ikke hadde gjort noe annet i sitt, men her var det ikke snakk om noe ekorn for det var store tunneller under der gravd opp av den hemmelige gjesten.

Da vi skjønte det dreide seg om et større dyr ble min frykt virkelig satt på prøve, jeg hater virkelig grevling så mine tanker gikk umiddelbart i den retningen. Så da var det frem med google for å søke etter dyrelyder å finne fasiter. Å som om det var en perfekt skrevet skrekkfilm for min del, så dreide det seg selvfølgelig om den jævla grevlingen jeg ikke har noe til overs for.

Ironisk nok var min favorittsang som barn "Det bor en grevling i taket, greveling grevelang" Så jeg ga det er realt forsøk i hvertfall da jeg satt igang med gitaren og min middels gode sangstemme for å skremme vekk denne grevlingen, det skulle vise seg at det var lettere sagt enn gjort. Så da gikk jeg for plan b, nemlig og ringe viltnemda, de satt meg i kontkt med den såkalte grevling kongen her i byen så nå skulle dyret endelig tas, trodde jeg..

For så enkelt var det ikke, for denne grevling kongen skulle først og fremst ha 800 kroner for å ta seg av denne grevlingen. Men det å fange en grevling er ikke en 5 minutters jobb tydeligvis, neida her blir det satt ut en felle som jeg må gå ut og sjekke hver morgen for å se om grevlingen er fanget der. Her snakker vi om min største frykt som jeg må ut å se etter hver eneste dag. Glem det da, jeg tørr så vidt å snike meg ut med bikkja etter denne gjesten har slått leir rett utenfor.

Så får vi se da om denne grevlingen kommer seg inn i buret, det håper jeg virkelig den gjør relativt kjapt. For jeg hadde heller tatt en ungdomsgjjeng som nabo som festet dag og natt slik at det var umulig og sove, fremfor å ha mitt største mareritt under verandaen. Jeg lover og holde dere oppdatert om denne grevlingen som ikke bor i taket, men under verandaen her.

 

 

Hvilket dyr er du mest redd for? 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
hits