Slutt å skryt av barnet ditt

Jeg er sikker på at alle foreldre der ute har sagt det til sine barn, det samme gjelder kommende foreldre. Settningen "Å så flink du er" florerer i alle Norske hjem, i overkant mye i mine øyne. Jeg selv kommer ikke til å bruke disse ordene til mine barn, selvom det kan være med på å bygge trygghet og gi selvtillit er det i størst grad med på å gi barnet en tøffere start i både barnehage å skole.

For nå må vi slutte å oppfostre nye generasjoner av barn som driter seg ut på Norske talenter og andre talent konkurranser. Den eneste grunnen til at de står der å driter seg ut, er at de fra de var små har fått høre hvor flinke de er til og synge, danse eller trylle. Ikke alle kan være flinke til å synge eller danse, å da må vi heller ikke si de er flinke. Vi er nødt til å gi barna en bedre virkelighets forståelse, for det sårer et barn mer det å høre sannheten av andre enn sine egne foreldre. 

For hvem vil vel gi barnet sitt en tøffere start på livet enn nødvendig, har man skrytt uhemmet av eget barn når de er unge, vil de få seg en overraskelse når de begynner i barnehage eller skole, for der vil du møte andre barn, som kanskje er mye flinkere til å tegne, spille fotball eller synge. Det er ikke noe gøy for barne å finne ut av det faktisk ikke var verdensmester allikevel, for det er det som er realiteten.

Man hører det hele tiden, barn som sier "se på meg da", de venter da på en tilbakemeldig som skal fortelle dem hvor flinke de har vært. Det er fordi de har blitt skrytt opp i skyene for ting man egentlig ikke hadde trengt å skryte av. De får en forståelse av at de er nødt til å være flinke til alt mulig, men trenger de virkelig å være det for at vi skal være glad i dem? Nei det gjør man ikke, det er mye viktigere å være ærlig enn å gi barne en forståelse av at det må være best hele tiden

Et ord jeg hører blir brukt alt for ofte er "flink", men er det nødvendig at barnet må være flink til alt? "Du er så flink til å kle på deg" har jeg fått høre selv som barn og jeg hører foreldre si det daglig til sine barn også den dag i dag., men helt ærlig er man flink fordi man gjør noe som burde være en selvfølge? Si heller "Så rask du var til å kle på deg i dag" Fordi det er det som er sannheten, alle kan kle på seg man er ikke flink selvom man har kledd på seg raskt...

Det samme gjelder også rundt dette med utseende, for hvorfor skal vi skryte av barns utseende? Jeg skjønner man syntes sitt eget barn eller andres barn er vakkert, men man må ikke skryte av det slik man gjør i dag. "Du er så fin på håret" hører unge jenter hver eneste dag, å ja greit man mener det, men det er med på å bygge oppunder at man hele tiden må føle seg fin. I senere alder er dette kanskje roten til alt kroppspress unge gutter å jenter møter i dagens samfunn.

,

Jeg skjønner det kan være lett å si positive ting til barna sine, og det syntes jeg er helt greit. Men all denne skryten mener jeg kan være feil fokus å sende til barna. For tross alle disse faremomentene rundt skryt, mener jeg fortsatt at det er viktig med positive tilbakemeldinger. Så misforstå meg rett, jeg mener ikke at man ikke skal gi barna ros, men ros barnet på en fornuftig måte, slik at det forstår hvordan virkeligheten er.

Barnet trenger oppmuntring og det trenger tilbakemeldinger, men det er ikke nødvendig å si det barnet ønsker å høre til en hver tid. Noen ganger kan det være bedre å høre sannheten, samtidig vil barna også lære seg å bedømme ting på en riktig måte selv.

For at barn skal forstå virkeligheten, må de ikke roses opp i skyene for å ha tatt sklien, eller husket i stativet. Stopp unødig skryt, og unngå at nettopp ditt barn driter seg ut på neste sesong av Norske talenter.

Følg https://www.facebook.com/stepappahjerte/?fref=ts på facebook!

VIDEOBLOGG: Q&A med Stepappahjerte & Karen Emilie

I dagens nydelige sommervarme, benyttet jeg og Karen Emilie anledningen til en liten spørsmålsrunde i solen. Her kom det frem mye artig, så bare å følge med.

 

Jeg håper ingen av dere leser dette

Til alle dere som nå har trykket dere inn for å lese dette, har jeg noe jeg lenge ha håpet jeg skulle slippe å skrive, men jeg ser meg bare nødt til det, da sannheten må frem. Jeg klarer ikke holde det inne lenger, selv om jeg kunne ønske jeg kunne det. Men her kommer det hvertfall:

KOM DERE  UT I DET FANTASTISKE VÆRET :D











Følg https://www.facebook.com/stepappahjerte/?fref=ts på facebook!



 

 

Hva var det jeg nettopp så?

I dag ble jeg vekket av datteren i huset for andre dag på rad, det er forsåvidt veldig hyggelig det altså men 0700 eller? Men så fort jeg så været ute føltes det helt greit for denne dagen skal jeg få mye ut av, deilig temperaturer og solen stråler. Men det var da jeg gikk ned trappen og hørte musikken på full guffe jeg ble lutter øre, for hva var det jeg hørte

Det var Youtube som stod på i stua, det var jo ikke noe nytt men hva var det de hadde trykket seg inn på nå? For vanligvis er barna her i huset veldig opptatt av fakta programmer og ser ofte på programmer som Newton og lignende, men i dag var det ikke i nærheten av noe fakta program, heller tvert i mot for den ene videoen ble mindre intelligent enn den andre, men humor for de minste er det helt sikkert.

Her er et utvalg av videoer som ble avspillt så kan du se om ditt barn syntes det er like moro, som mor her i huset syntes, for det var hun som lo mest faktisk.

 
 
 
 
Hva syntes du om barnas underholdning nå til dags? 
 
 


 


 


 

Lørdagschill med grill og ballspill

Lørdager er fantastiske, man våkner opp litt senere enn vanlig, man er liksom i en slaøgs feriemodus selv om det kun er for noen daer. Når man i tillegg våkner opp til et vær som stråler i mot deg, og temperaturer som tilsier shorts og t skjorte. Er det faktisk bare å hive barna med seg på et stort sommerparty i hagen, med grilling, ballspill og lek.

Dette har vært en perfekt dag med burgere, pølser, brus og øl for min de, alleredel klokken 1400 inntok jeg min første øl, ikke at jeg på noen måte har drukket meg full, men et par øl i solveggen må til når været er slik. Barna har lekt med nabo barna og koset seg gløgg. Derfor er dagens innlegg fult av bilder istede for så mye masse tekst.

I slikt vær må familie tiden nytes, God lørdag :)















Følg Stepappahjerte på facebook!



 

Det store leggetid spørsmålet

I dag ønsker jeg å stille et spørsmål jeg tror alle småbarnsforeldre har diskutert, enten seg i mellom eller med sitt eget barn. For når bør et barn legge seg er det store spørsmålet, meningene er mange og diskusjonene likeså. Barna ønsker alltid å være oppe lengre så den diskusjonene er jo grei, men når ikke foreldrene engang klarer å bli enige, syntes jeg vi skal ta denne diskusjonen en gang for alle.

Vi mennesker er heldigvis forskjellige og har også forskjellige meninger, også rundt dette med leggetid. Så om man spør elevene i en skoleklasse, vil svarene være mange og forskjellige på når de legger seg. Men NHI har laget en oversikt over når barn bør legge seg, det kan være en slags fasit, men så enkelt er det nok ikke.

NHI sine anbefalte leggetider:

Nyfødt:         15- 18 timer søvn - Ingen leggetid.

1-4 mnd:       14-15 timer søvn -  Leggetid mellom 2000-2300

4-8 mnd:       14-15 timer søvn -  Leggetid mellom 1730-1830

8-10 mnd:     12-14 timer søvn -  Leggetid mellom 1730-1900

10-15 mnd:   12-14 timer søvn -  Leggetid mellom 1800-1930

15mnd-3 år:  12-14 timer søvn -  Leggetid mellom 1800-1930

3år-6år:         11-13 timer søvn -   Leggetid mellom 1800-2000

7år-12 år:      10-11 timer søvn -   Leggetid mellom 1930-2100

Tenåringer:   9 timer søvn        -   Ingen fastbestemt leggetid

Meningene er nok mange rundt dette, noen er konsekvente andre litt mer fleksible men finnes det egentlig noen fasit på dette?

Når mener du et barn bør legge seg? Ta utgangspunkt i ditt barn og kommenter det i kommentarfeltet.

Følg Stepappahjerte på facebook!

Har jeg hvit røyk ut av rumpa nå?

Det er av små barn å fulle mennesker man får høre sannheten sies det, og det er absolutt noe i det. Men det er ikke alt som kommer ut av en barns munn som er like gjennomtenkt og smart heller. Det er nok av den grunn vi også har fått gullkorn fra barnemunn, men det som ble sagt i dag kom ut fra intet, og i tillegg et spørsmål kanskje mange mennesker har både tenkt på og lurt på, men jeg hadde ikke svaret, men jeg har det nå til de som måtte lure.

For i går var jeg og yngste mann ute i kulda å hoppet litt trampoline før leggetid, det startet veldig bra med masse latter og smil fra både meg og yngstemannen i huset. Plutselig fikk han et ansikt som bar preg av at noe var i ferd med å skje, jeg var litt redd jeg hadde tatt for hardt i mens vi hoppet å han hadde fått vondt, men  neida her dreide det seg om et helt vanlig problem med vondt i magen.

Jeg sa han fikk gå inn på do dersom han måtte det, det syntes han var en lur ide, og startet ferden ned fra trampolina og inn på do. Men det var da han plutselig stoppet litt opp, jeg trodde først han ikke rakk doen, men han stod der å så meget betenkt ut. Hva er det for noe spurte jeg han: 

"Hvis jeg promper nå, kommer det hvit røyk ut av rumpa mi da?"Jeg ble litt satt ut, for dette var noe jeg ikke hadde tenkt på før

"Det kommer jo hvit røyk ut av munnen når vi puster" fortsatte han.

"Nei vet du hva, det har jeg aldri tenkt på" svarte jeg han.

"Men se på rumpa mi nå da, kommer det røyk der nå?

Å får de av dere som måtte lure på dette men aldri fått svar på det, kan jeg nå bekrefte at nei det gjør det ikke, så her er det bare å slippe seg fri når man går litt smalt på vei til jobb og skole om morgenen, bilene som kjører forbi ser ikke hvit røyk ut av rumpa om trengselen til å slippe en liten fis i kulda skulle melde seg. Så da vet vi det, dagens mest uviktige kunnskap er herved meldt herfra.

Ønsker dere alle en riktig god helg! 

Følg Stepappahjerte på facebook!

På tur med sitt verste mareritt

Vi har alle vært der, på tur med familie, venner eller kjæreste. Så fort man setter seg på flyet, båten eller toget for den saks skyld, starter det, hylingen, skrikingen, kranglingen eller kanskje verst av alt sparkingen i setet ditt. Så når jeg for første gang skulle på tur med min nye kjæreste og barn, var spenningen stor, hvordan skule jeg takle det å reise med det som i utgangspunktet var mitt største mareritt?

Det ser så kjedelig ut når du bare sitter der, sitter der helt i ro med nettbrettet i hånden. Oj det så litt kult ut det du driver med der, er det et spill? Jeg vil også se, jeg håper han lar meg prøve det. Hva om jeg bare legger meg litt over skulderen hans og forsiktig ser ned på nettbrettet, da vil han helt sikkert legge merke til meg, tror du ikke? Jeg prøver hvertfall og ser hva som skjer, oj er det angry bird du spiller, det vil jeg også, så jeg lener meg ennå mer over skulderen din jeg uten å si et ord.

Slik var det første gang jeg ble med kjæresten min og hennes barn på tur til Sverige, å nei det var ikke meg de hang ove, det var to vilt fremmede gutter som forsøkte å slappe av på vei til Strømstad. Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til barn på tur, de griner, hyler og de er rett og slett et ork å reise med, slik følte jeg det da jeg reiste tidligere uten at det var barn jeg var knyttet til. Men etter min første tur med barna, er kanskje ikke så mye endret, men man får et litt annet forhold til hvorfor det er hyling, grining og krangling høylytt.

For en som har sett på det å reise med barn som mitt største mareritt gjennom livet, var min første tur en skikkelig prøvelse. For da de begge hang over vilt fremmede menn som satt i sofaen på båten og slappet av, kjente jeg en flauhet over at de var i mitt reise følge, jeg var såpass ny i gamet og turte liksom ikke å si ifra helt eller, det var jo tross alt ikke mine barn. Jeg krøp mer og mer ned i stolen jeg satt i, og forsøkte og gjemme meg bak posen med innkjøpt djungelvrøvl og kinder maxi.

Men uansett hvor mye jeg har hatet dette før, og det tror jeg det er mange som kjenner seg igjen i, blir det noe litt annet når man setter seg inn i barnas fantastiske nyskjerrighet og og utforskende fantasi. Selv om jeg var litt flau var jeg like vel stolt over at de forsøkte og være selvstendige og ikke var redde for å treffe nye mennesker. Det var herlig å se på, så jeg må innrømme at jeg fikk et helt annet syn på dette med barn på tur etter denne turen. 

For hva gjør vel litt hyling og skriking, så lenge barna har det bra på tur?

Hva er ditt beste eller verste ferieminne med barn?

Følg Stepappahjerte på facebook!

Når mor er borte, danser stepappa på bordet

Det er noe helt spesielt ved å være alene med barna for første gang, det å skulle sørge for at kveldsmat ble spist, tenner ble pusset og legging går greit er en stor oppgave som jeg i går fikk testet meg på. Det er litt som å være vikar læreren på skolen, ingen i klassen gidder liksom å høre på deg å respektere deg, så jeg tok rett å slett på meg rollen som den kule vikar læreren som syntes alt er greit, om det funket? Ja si det.

For da mor i huset måtte forlate redet i går kveld, var det endelig duket for å imponere både mor og barn med hvordan jeg taklet denne oppgaven. Barna er jo ikke så vanskelige å please, det er snakk om å bare spille litt på lag det, hoppe på trampoline, spise godteri og drikke brus. Alt den ekte forelderen ikke ville gjort ved legge rutinene, men i dag var det tross alt jeg som var sjefen.



Yngstemann legger seg 1915, så da klokken var 1830 var det bare å komme oss ut på trampolinen, og hoppe ut det som var igjen av energi denne dagen. Han storkoste seg han, og smilet satt løst da vi etter 20 minutter hopping gikk inn, for å gjøre siste finpuss før leggetid. Han fikk med seg 2 daim sjokolader opp på rommet, mens jeg ga han lov til å spille litt på nettbrettet, før det var tann puss og leggetid. 

Men så sliten var han altså at 1905 var alt gjort, han lå i sengen og var klar for å sove. Han ga sin vante nattakos, mens jeg gikk ned for å sette igang samme opplegg med datteren i huset. Bare minutter etterpå da jeg skulle opp igjen å sjekke om han hadde falt til ro, kunne man høre tømmerstokkene slå i mot meg i det jeg nådde toppen av trappen, han sov som en stein. Klapp på skulderen til meg.

Vel nede igjen, var det datteren sin tur, hun hadde allerede fått lov til å forskyne seg med både brus og daim mens hun satt pal å fulgte med på barne tv. Så her var det egentlig bare å la henne holde på, da klokken slo 2015 som er hennes leggetid, visste jeg av erfaring at dette kunne bli en hardere kamp enn med yngstemannen. Så  jeg tok henne i forkjøpet, jeg lot henne ligge å spille på mobilen en halv time over leggetid, kanskje ikke etisk riktig, men når klokken slo 2045 var det ikke engang et forsøk på å drøye tiden mer.



Få minutter senere sov også hun, så da var det bare den siste igjen å please nemlig mor i huset. Hun hadde veldig hastverk etter jobben i dag, å de vanlige gjøremålene rakk hun rett og slett ikke å gjøre. Så da var det bare for meg å sette igang med tidenes maraton vask av huset. Rom for rom feide jeg over som en hvit tornado, å gud hvor flott det ble. Når jeg nå har funnet roen, og sitter her å blogger mens jeg venter på a mor, er det bare å vente å se hennes reaksjon.

Unger lagt - Check

Hus vasket - Check

Gått tur med hunden - Check

Forresten kjære, det er landskamp på søndag, som jeg gjerne vil se med gutta, men regner med det går greit nå, så flink som jeg har vært 







Følg Stepappahjerte på facebook!

Våknet i feil kropp

Jeg våknet opp i dag med en merkelig følelse i kroppen, for første gang i mitt liv føltes det som om alle brikkene hadde falt på plass. Jeg har lenge gått med en følelse i kroppen om at noe var feil, men i dag fikk jeg det bekreftet. Det var som om 20 kilo hadde falt fra mine skuldre, jeg skulle endelig få være den jeg alltid har visst at jeg har vært, hvertfall for en dag.

For jeg har verdens beste jobb, og ikke minst verdens beste kollegaer. For ABAX er utrolig opptatte av å ta vare på sine ansatte, de gjør alt for og skape glede og godt humør på arbeidsplassen. Så i hele mars måned har vi hatt den tradisjonelle kampanjen Marsh Madness, kampanjen som får oss ut av komfortsonen og skaper et enormt engasjement og et godt arbeidsmiljø.


Gjennom hele måneden har vi hatt utkledningsdager, penger i taket og spennende konkurranser, og i dag var dagen kommet til det store høydepunktet nemlig crossdressing. Dagen hvor menn kommer som jenter og jenter kommer som menn, så dette er dagen for å slå ut håret bokstavelig talt. Det var utrolig mange flotte "jenter" og "gutter" hos oss i dag, å dagen ble like bra som det var forespeilet å bli.

Men når det er sagt, så må jeg gi dere jenter all honør for det dere jobber dere igjennom hver eneste morgen, for sminke, hår og klar er ikke min spesialitet. Men allikevel følte jeg litt på følelsen av å føle meg litt fin, ikke at jeg var det men sminken håret og klærne gjorde at jeg følte meg mer pyntet enn til vanlig. For meg som stort sett står opp, pusser tenner å kaster litt voks i håret, var dagens outfit mye mer krevende.

Men morsomt var det, å jeg gleder meg allerede til neste år. Så tusen takk til ABAX for den fantastiske jobben dere gjør med oss ansatte. Dere skaper minner som vil vare livet ut, å jeg kunne ikke vært lykkeligere enn jeg er som ansatt hos dere. 




Følg Stepappahjerte på facebook!

Oddvar & Ruth Ragna på date

Tirsdager altså, hva er det egentlig med tirsdager? Ikke er det første dag etter helgen, ikke er man kommet halveis i uken og ikke er det snart helg. Tirsdag må være den verste dagen i uken, det er liksom ingenting å glede seg til ved en tirsdag. Så da meldingen tikket inn fra min kjæreste mens jeg satt på jobb, kjente jeg at dette reddet tirsdagen min. 

Hun spurte nemlig om vi skulle dra å bowle i dag, det tenkte jeg naturlignok at var en positiv greie, i det minste er det gøy for barna. Jeg har vel aldri vært så stor fan av bowling, jeg er vel heller en av de som mener at bowling kan være litt harry. Men hva gjør man ikke for at barna skal ha det gøy, jeg setter jo selvfølgelig deres behov og ønsker foran mine egne.

Vi ble da enige om at dette ville bli hyggelig ,å jeg skulle møte dem på bowlingen etter jobb. Å jo mer jeg tenkte på det utover dagen, jo mer gledet jeg meg faktisk til å glede barna med noe de har spurt etter alt for lenge, uten at vi helt har fått det til å passe i timeplanen. Endelig skulle de få ønsket sitt oppfylt, bowling på lekeland med både brus og litt bacon snacks til, dette er jo noe som hører med når man besøker lekeland.

Da jeg var først ute, tenkte jeg at jeg kunne kjøpe brus, snacks og bestille bane, da var liksom alt klart til de andre kom. Jeg satt meg ved banen og knyttet skoene, kikket forsiktig på klokken for å bekrefte at ja, de var noen minutter forsinket også i dag. Men jeg tenkte ikke noe mer over dette. Så jeg tok opp telefonen, søkte opp vg.no på nettet, for å se om det hadde skjedd noe spennende i løpet av arbeidsdagen, da jeg hørte

"Hei"Jeg snudde meg rundt, der stod min kjære klar til å bowle.

"Men hvor er ungene da?" spurte jeg. 

"De er jo hos faren sin de, det er jo tirsdag i dag" svarte hun.

"Åja" utbrøt jeg forsiktig, i håp om at hun ikke skulle skjønne at jeg hadde misforstått

Men det er klart hun skjønte jo det at jeg hadde misforstått, selvom jeg forsøkte å nekte for det også i ettertid. Men de 4 brusene og bøttene med baconsnacks avslørte meg. Så der satt vi da Oddvar og Ruth Ragna på date, klare for en rolig runde bowling sammen med de gjevnaldrene i lokalet, på ca 983 år. Men det ble en veldig fin kveld altså, vi fikk masse tid sammen, og vi koset oss virkelig sammen. Så dette frister absolutt til gjentagelse det altså, spesielt siden jeg vant bowlingen også.







Følg meg på facebookStepappahjerte

Netflix & Chill, ukens høydepunkt

Som nybakt stepappa, er det uvandt for meg å ikke lenger ha så mye fritid som jeg hadde før. Det er ikke det at jeg savner det å være alene, men jeg tror det er viktig at man som kjærester setter av tid til hverandre. Så da jeg å min kjæreste bestemte oss for at mandag kveld skulle gå til Netflix & Chill, var ihvertfall jeg helt i skyene. For som dere alle vet er ikke Netflix & chill forenelig med film og avlapning.

Så når ungene til slutt kom seg i seng i går kveld var det klart, en helaften (det vil si fra 2130 - 2300 for småbarnsforeldre eller steforeldre) stappet med kjærestetid og kos. Jeg kjente jeg gledet meg, jeg tok meg en dusj stelte meg litt ekstra og tok en ekstra vask der nedentil. Endelig skulle det skje, øyeblikket jeg hadde ventet på en god stund. For det er ingen hemmelighet at det kreves litt for å skape den ekstra energien som skal piffe opp forholdet på kveldstid.

Men jeg var klar, tok på meg bokseren, en t skjorte og sprutet et par sprut med parfyme på halsen. Jeg gikk ned og fant en lighter, tente noen rolige duftlys bare for å sette stemningen. Jeg danset noen rolige steg til Mariah Carey musikken jeg hadde satt på bare for å sette prikken over ièn. Som dere skjønner var alt på stell, dette kunne ikke slå feil.

Men det var frem til jeg så min kjære kom inn i stuen, for her bar det preg av alt annet enn Netflix & Chill i den settingen jeg husket det ifra min Tinder periode. Hun var ikke akkurat sexy antrukket, med sine rosa ullsokker som ikke akkurat oser av sex. Ei litta godteri skål i den ene hånden og pleddet i den andre, hun var skikkelig klar for Netflix & Chill hun si, bare i den orginale betydningen. Her skulle det ses film og slappes av, her skulle det ikke brukes en ekstra kalori i det hele tatt si.

Så sånn har det altså blit, den nye "hverdan" som mannen i lotto reklamen sier. Men helt ærlig så skjønner jeg det godt, barn krever mye og man har ikke mye energi til hverandre etter leggetid. Men bare det å være sammen er viktig, ikke sitte hver for seg med egne interesser. Det mener hvertfall jeg er viktig, så får vi spare den ordentlige Netflix & Chill`n til en frihelg.

Hvor ofte får du tid til kjærestetid med kjæresten din?

Følg meg på facebook: Stepappahjerte

Jeg er flau på deres vegne (en hyllest til alle kvinner)

Dette er rett og slett en oppfordring til mange av dere menn der ute, dere menn som sitter å varmer opp krakkene på alle norges kjøpesentere hver eneste lørdag. Hva er det egentlig med dere, hvorfor kan dere ikke være litt støttende mot deres kjære? Din kjære som dag ut og dag inn vasker de skittende trusene dine, din kjære som rydder opp alt rotet du etterlater deg på baderomsgulvet, din kjære som forer deg med middag oftere enn du oppvarter henne,

For det kommer kanskje som en overraskelse for mange av dere menn, men det er faktisk ikke en illusjon som sørger for at det tøyet du kaster fra deg er ryddet på kvelden, det er ingen magiker som har vasket og brettet tøyet ditt på sengen dagen etter. Men det er noe magisk som skjer, men det er kun din magiske kone eller kjæreste som sørger for at dette skjer tilsynelatende av seg selv.

Så når dette er sagt, må jeg spørre dere menn, hvorfor kan dere ikke støtte deres kjære når hun ønsker å ha deg med på kjøpesenteret for å handle seg litt fortjente klær. For her er det snakk om en kvinne som faktisk ønsker å gjøre seg fin for DEG, hun ønsker at DU skal like det hun kler seg i. Hvorfor kan ikke da du være støttende og bli med henne inn i butikken, og gi henne tilbakemeldinger på de klærne hun lurer på om DU syntes er fine.

For jeg har siden dag en vært med min kjære på shopping, jeg har ikke nødvendigvis vært med fordi jeg syntes det er SÅ gøy å handle. Jeg har vært med av den enkle grunn, at jeg vet det betyr mye for henne å få tilbakemeldinger på de klærne hun ønsker å gjøre seg fin i for meg. Så får vi heller hale oss igjennom denne butikken da, med uendelig mengder klær i alle farger å fasonger, du trenger ikke syntes det er verken fint eller gøy, men støtt nå denne kvinnen som hver eneste dag gjør alt for at du skal ha det bra.

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg etter uttalige shoppinger med min kjære, har sett det at det er utrolig mange kvinner som går alene i butikken, de tripper rundt å ser etter det perfekte plagget. Ja mange av disse er sikkert single, og mange av dere foretrekker kanskje å shoppe alene. Men de som faktisk tar med seg mannen sin på dette, så er det overhode ikke for mye forlangt at dere blir med inn i butikken. 

For det er ikke til å ta feil av, mannen som sitter på krakker utenfor butikkene. De sitter der, rister på benene som om de ikke kan vente til å komme seg avgådre, mens de leser på mobilen sin, og i mellomtiden tar dype pust som blåses ut som en liten orkan mellom leppene. Dere er observert og lokalisert, alle ser hvem dere er, dere er ikke slitne å må hvile, dere er utålmodige mannfolk som kun skulle ønske dere var alle andre plasser enn på et kjøpesenter.

Jeg har nok mistet all integritet blandt menn etter dette innlegget, men nå er det på tide at noen står opp for disse fantastiske kvinnene som sørger for at menns liv går rundt. Se på det som kritikk til dere menn, og en GEDIGEN hyllest til dere kvinner. Vi snakker nemlig om kvinnen som har gått gravid i 9 måneder med ditt barn, kvinnen som har fødet ditt barn. Så kan du jo tenke etter selv, hva er verst av en fødsel eller en halvtime på Hennes & Mauritz. Uten dere kvinner er vi ingenting.



Følg meg på facebook https://Stepappahjerte

 

Hvor er det blitt av leken?

I det siste er det en tanke som har slått meg, det har nok vært slik alt for lenge men det er først nå jeg har fått opp øynene for det. For en som meg har ikke dette vært i mine tanker engang, men nå som jeg er blitt involvert i min kjærestes barn sine liv har jeg virkelig fått opp øynene for dette. For hvor er det blitt av leken jeg selv hadde som barn? Har spill bransjen blitt den nye lekeplassen for barn?

Det har nok vært kjent lenge at barna dras i retning av en verden hvor kommunikasjon og lek skal skje over nett. Man går ikke lenger til sine venner, banker på for å spørre forelderen som åpner om Ola er hjemme. Neida man sender en snap, eller en imessege for å høre om de er hjemme først. Å om da vennen er hjemme så er ikke spørsmålet om den vil være med ut å leke, neida man spør om man kan joine personen inne på et av spillverdenens mange rare univers.

Jeg husker fra jeg selv var liten, så fort jeg kom hjem fra skolen eller våknet i helgene, var det kun å få kastet i seg frokosten før man spurte om man kunne gå til Ola, Jens eller Per. Det var normalt det da, jeg husker også at mine foreldre kunne irritere seg over at andre barn ringte på døren for tidlig på en lørdag for eksempel. Men hvor er dette blitt av i dag?

En annen ting jeg har lagt merke til er alle de tomme fotball bingene og kunstgress banene som finnes i området. Da jeg var liten fantes ikke dette, men vi tråkket jo ned gresset på en slette, satt opp to pinner som mål satte igang å dele opp i lag. Det samme er der det med lekeplasser, for det første er det blitt veldig få av dem, å om du skulle være heldig å støte på en kan du banne på at den er tom for mennesker.

Så ja vi lever i en verden hvor spill verdenen har tatt fullstendig over, og barna trives godt med det. Det er jo mye deiligere å ligge hjemme under teppet og snakke med vennene der, men HALLO det er 11 pluss grader ute og vi er i midten av mars. Ta med deg ballen, hoppetauet eller krittet å kom dere ut slik vi gjorde som barn. Det er mange artige aktiviteter å gjøre ute også.

Jeg føler meg som en mann på 978 år når jeg skriver dette, men helt ærlig hvordan skal det gå med fremtidige generasjoner når det å leke har blitt til å joine?, det å skape minner er blitt tli en my story på snapchat? Å istede for å banke på døren som poker man hverandre på facebook for å få kontakt. Nei kom dere ut barn det er tid for å leke.




Hva tenker du om dagens situasjon? 

Følg meg på facebook: Stepappahjerte

Min store hemmelighet

I går var det feiring av bursdagen til datteren i huset, der samles hele familien til stor feiring med kaker, vafler og gaver. Men for meg som egentlig bare er kjæresten til moren, følte det litt feil å være til stede i denne bursdagen. For greit at jeg kjenner barna godt og har møtt foreldrene til min kjæreste, men for meg ble det feil å være tilstede, så istede viet jeg dagen til meg selv, og kun meg selv

For mens de andre trykket i seg kaker til de ble blå i trynet, valgte jeg å gi meg selv den perfekte dagen i gave. Det var på tide å gjøre kun de tingene jeg ville, å det skal jeg love deg jeg fikk gjort. Det er lenge siden jeg har følt meg så bra, for helt ærlig er det deilig å komme i kontakt med sine feminine sider av å til. Hvertfall når man er så sikker på sin egen legning som det jeg er.


Shopping er viktig også for en mann


Favoritt retten må selvfølgelig inntas


En hver mann trenger manikyr innimellom


Man trenger en milkshake for å kjøle seg ned i denne deilige vårsolen.


En ansiktsmaske trengs også for å gi seg selv det beste velværet.

Det ble en perfekt dag, meg tid er viktig for både kvinner og menn.

Følg meg på facebook: Stepappahjerte

Tissetrengt og prompe luft

Du vet når du må tisse skikkelig, altså jeg snakker ikke om det å bare måtte tisse. Men når man nesten ikke klarer å gå, du kjenner blæren pumper på og du må kjempe for at det ikke skal gå i buksen. I går hadde jeg en slik dag, eg hadde vært i Oslo og det å holde seg en hel biltur på 1 time og 20 minutter tærer på. Så da jeg parkerte hjemme, var lettelsen stor, frem til jeg forstod at det kunne ta tid å få lettet på trykket.

For da jeg kom meg inn og gikk opp trappen til 2 etage hvor doen er, skjønte jeg at dette kunne ta tid. Der satt nemlig yngstemann i huset å gjorde sitt fornødende, selvfølgelig med døren på vidt gap mens han nynnet på en sang jeg i forbifarten ikke husker. Alt mitt fokus var nemlig rettet mot det å få tisset, helst så fort som mulig.

Men han hadde ikke dårlig tid, han satt i gang en samtale som vanlig, men som jeg fortalte dere tidligere i mitt innlegg: Bæsjer du? er jeg ikke veldig komfortabel med å føre samtaler med andre når man gjør sitt mest private, ei heller å snakke med andre som gjør det. Men gutten i huset kunne jo ikke brydd seg mindre, han pratet i vei, så jeg sa til han at han fikk bli ferdig for jeg måtte virkelig tisse.

Da jeg ikke er så komfortabel i slike settinger, sa jeg at jeg gikk å slappet av litt i senga mens han gjorde seg ferdig, det hjalp meg vekk fra situasjonen samtidig som at jeg fikk ligge i fred å ro å sørge for at jeg ikke tisset i buksa.  Nå er jo jeg en voksen mann, så jeg klarte selvfølgelig å sørge for at dette ikke skjedde. Men da jeg lå i sengen å slappet av, hørte jeg det tasset ute i gangen. Enelig tenkte jeg, nå er han ferdig så da er det min tur.

Men han kom gående med en gange man oftest ser fulle mennesker ha en lørdagsnatt, i nettoen med bokseren rundt anklene mens han vagget frem og tilbake.

"Hva er det du driver med nå da, er du ferdig?" spurte jeg

"Ja men jeg må bare lukke døren til rommet ditt" svarte han

"Ja, vel sa jeg, men hvorfor i all verden må du det? Kan du ikke kjappe deg for JEG MÅ TISSE!!

"Jeg skal kjappe meg, men du skjønner jeg prompa, så da tenkte jeg å lukke døren så du slapp å få prompelukt inn på rommet"

Det er fantastisk er det ikke, barn har så mye rart for seg. Jeg ler av det nå i ettertid, men der å da var jeg ikke i stand til å le. Da hadde jeg nok tisset på meg der å da, men sånn er det barn kommer ofte med gullkorn og morsomme kommentarer. Men er det ikke typisk at de skal holde på slik når andre venter på at de skal bli ferdig. 

Men takk skal du ha, for at du sørget for at ikke det kom prompe luft inn på rommet der jeg lå, tanken var god si.

Gå inn å føl min facebook side : Stepappahjerte

Barnefri og min tur til å lage middag

Det skjer ikke alt for ofte, kanskje vil jeg si for sjeldent. Da tenker jeg ikke på det å ha barnefri, men mer på det at jeg lager middag. Så da vi nå har barnefri helg, avtalte vi at jeg skulle stå får middagen fredag kveld. Jeg vil ikke si jeg er dårlig på kjøkkenet, men jeg velger heller og omtale det som at jeg er dårlig til å gidde å stå på kjøkkenet. Derfor var det på tide å imponere litt denne fredagen.

Tankene har vært mange rundt hva jeg skulle lage, jeg var innom fredags klassikeren taco, fish & chips eller biff med hjemmelagde fløtegratinerte poteter. Men det er jo så vanskelig å velge blandt alle disse fantastiske rettene. Men valget jeg falt på er så enkelt som det er genial, jeg valgte rett og slett å ta med meg min kjæreste på Peppes. De har god mat og ikke minst har de god drikke, så i tillegg til god mat, ble det noen øl på meg. En perfekt fredag er jeg sikker på mange av dere ville mene.

Tanken var veldig god, jeg skulle ta med min kjære på restaurant for å slippe å lage middagen, jeg skulle spandere og hun skulle kjøre så jeg fikk tatt meg noen øl.Hun gjennomskuet meg ikke for hun syntes tanken var veldig god, vi fortjente en tur ut å spise nå, et perfekt kompromiss der altså. Vi bestilte en stor pizza og jeg tok meg 2 store øl, mens min kjære nøyet seg med Cola til maten. Vi spiste oss gode å mette, og det var på tide å komme oss hjemmover.

Men da jeg skulle finne frem kortet og betale, viste det seg at jeg hadde glemt kortet hjemme. Så alt vi hadde koset oss med av forrette, hovedretter og drikke som jeg skulle betale for å slippe å lage middag. Endte opp med at min kjære måtte betale hele regningen allikevel, hun var vel ikke videre imponert over gentlemanen sin. Det ble ikke noe bedre stemning av at herr parkeringsvakt hadde bestemt seg for å gjøre pizzaen 600 kr dyrere når vi kom ut til bilen heller.

Men maten var god da kjære, takk for maten :) 


 

Yes man!



For en som meg som ikke har noen erfaring med barn, er det veldig lett og bli utnyttet av disse utspekulerte vesenene. Det har jeg virkelig fått kjenne på kroppen de seneste dagene, da barna lurer meg rundt lillefingeren. Jeg legger ikke merke til det selv en gang, før jeg får kjeft av mor i huset når ungene har lagt seg. For det er ingen hemmelighet at man er nødt til å ha regler med barn i hus, men så var det det å lære seg alle disse reglene da.

"Kan jeg ta Oboy?"

"Kan jeg sitte foran?"

"Kan jeg ta en yoghurt?"

Alle disse spørsmålene og mange fler enn det har barna spurt meg om i det siste, og jeg som ikke ser noe problem med dette sier selvfølgelig ja til dette. men regler er det mange av og jeg har skjønt nå i det siste at de spørsmålene barna spør meg om, det er de spørsmålene de ikke tørr å spørre mamma om. Fordi de vet at dette ikke er lov annet enn på lørdag.

Så da jeg hentet min kjæreste på jobben her om dagen, og datteren var med, satt hun selvfølgelig i forsetet på bilen. Jeg så ikke noe problem med dette, men gleden jeg ventet å se i øynene på mor når datteren kom å hentet henne på jobb uteble. Det var ikke mulig å skimte så mye som et lite smil. Å hun hadde sine grunner til det.

"Er du ikke glad for at datteren din kommer å henter deg da?" sa jeg forsiktig, i redsel for at jeg hadde gjort noe galt. Hadde jeg glemt å henge opp tøyet eller hadde jeg glemt å ta ut av oppvask maskinen? Noe måtte det være, siden hun ikke akkurat var i perlehumør. Men pliktene var oppfylt så det var noe helt annet som plaget henne denne dagen.

"Hun får ikke lov til å sitte foran når jeg kjører" sa hun.

"Å?" svarte jeg.

"Ja hun skal sitte bak i bilsetet sitt"

"Men jeg håper virkelig du skrudde av air bagen, når hun satt der?" fortsatte hun.

Air bagen ja, tenkte jeg. Kan man skru av den? Ja svarte jeg forsiktig, selvom jeg visste at hun skjønte at det ikke var gjort. Men det er klart det tar litt tid å lære seg alt av regler, men jeg lærer dag for dag. Det er viktig at vi setter de samme reglene og grensene, for det er klart de vet de kan utnytte meg. Men de sier det jo også til mor i huset.

"Vi spør bare Kent vi, får han sier ja til alt vi spør om" Flott det!



 

Lot jeg han virkelig gjøre det?



Det er mange ting som endrer seg når man får barn inn i livet sitt, når man får sitt eget barn får man hvertfall 9 måneder til å forberede seg på,  men for min del som har blitt en slags reserve pappa kom endringene ganske overraskende på. Det merket jeg spesielt i går kveld, da jeg måtte sette et av mine største prinsipper i livet på prøve.

 

Jeg hater virkelig det å tape, det har jeg gjort som liten, og jeg gjør det fremdeles den dag i dag. Jeg kan ikke fordra det, og jeg blir rett og slett ufyselig å ha med å gjøre om jeg taper. Mange vil mene at dette er barnslig, å det kan jeg være enig i, men jeg kan ikke noe for det. Så om jeg spiller fotball med barn, lar jeg dem aldri vinne. Nå snakker jeg selvfølgelig om barn som er store nok til å faktisk å skjønne forskjellen på og vinne og tape, det er ikke sånn at jeg reiser rundt i barnehager for å vise hvor god jeg er i fotball, mens barna sitter gråtende igjen.

 

Men jeg mener det er feil å gi barn det de ønsker seg hele tiden, for da tror de at det er slik det skal være. Men uansett hvor mye jeg hater å tape, er et av mine største prinsipper at jeg ikke skal jukse for å lykkes eller vinne 



Det nærmet seg leggetid og da har jeg skjønt det er viktig å spille litt på lag med barna, slik at man får dem i seng på en så hyggelig måte som mulig. Så når yngste gutten i huset ville spille Dorry en gang før han la seg, var jeg villig med på dette for å glede han, selv om jeg visste vi ville komme til å gå litt over leggetiden. Han er ikke kjent for å være den som ikke jukser og vanligvis tar jeg han på det, da jeg ikke takler at man jukser seg til seier, samtidig som jeg heller ikke vil tape på grunn av hans juks.

 

Men denne gangen gjorde jeg et unntak, kun for at det skulle bli god stemning før han sovnet og ikke minst fordi leggetiden nå var passert. Han jukset som aldri før og jeg bare overså det, jeg hadde så lyst til å si ifra, for jeg så jo dette gikk mot tap for min del. Men jeg gjorde ikke noe med det, jeg bare lot han jukse og holde på, det føltes som den enkleste utveien til en hyggelig legging, hvertfall føltes det slik der og da. Jeg lot han jukse og jeg lot han vinne. Han sovnet kjapt og godt etterpå, så noe riktig må jeg vel ha gjort, selvom jeg følte det var en helt feil måte å la han vinne på, og ikke minst tillate at juksing er greit.

Men som ordtaket sier, man gir og man tar.

Har du noen gang firet på dine krav eller prinsipper for å gi deg selv en enklere jobb med barna? Eller er det jeg helt på jordet og naiv nå som dette er helt nytt for meg?

Lik siden min på facebook : https://www.facebook.com/stepappahjerte/?ref=aymt_homepage_panel

Kan jeg vær så snill å gå fra?


Som ungkar og spelleman og gud vet hva disse ordtakene sier, har jeg alltid irritert meg over barns tålmodighet rundt dette med å gå fra bordet når man spiser. Som regel rekker de såvidt og sette seg ned, ta en liten bit av maten før maset begynner. Kan jeg vær så snill å gå fra nå? Hva med nå da? Det er så kjedelig å bare sitte her, er nok kjente strofer for de fleste av dere.

Så for meg, som var vandt til å sette meg foran tv-en, med en grandis på tallerkenen å bare trykke i meg maten. Med både ost å ketschup i en skjønn blanding på skjorte snippen. var overraskelsen stor da det var jeg som var den utålmodige av oss rundt bordet. For jeg spiser i mitt vandte tempo, det går ikke sakte for å si det sånn. Når middagen er på bordet, går jeg er nemlig inn i mitt alterego som askeladden som kappåt med trollet. Jeg spiser så fort, og jeg blir alltid alt for mett.

Men for barna her i huset, dreier middagen seg mest om det å få tid til å fortelle om alt det morsomme som har skjedd på skole og i barnehage. Det er da de har sin snakke periode på dagen, de legger ut om både det ene og det andre og de snakker både på innpust å utpust. Det er mye morsomt som kommer ut av de små munnene og middagen er jo en veldig hygelig tid. Men for meg som spiser mens de prater om alt mellom himmel og jord, blir det lang ventetid når jeg er ferdig å spise.

Jeg har kanskje i overkant lite tålmodighet selv, og kanskje det er nettopp derfor jeg har irritert meg over barns tålmodighet tidligere. Men når jeg sitter ved bordet og klokken nærmer seg en time ved bordet, ja da er jeg rimelig forsynt. Jeg vil gå fra bordet, men uansett hvor mye jeg har lyst sier fruen i heimen blankt nei. Jeg har forsøkt meg med både Kan jeg vær så snill å gå ifra, og jeg har prøvd meg på at det er SÅ kjedelig å sitte her, uten det store hellet. Men alt i alt er middagen en av de stundene jeg setter mest pris på å ikke ville vært foruten


 

Hva er din beste historie rundt matbordet?

Gå inn å lik min facebook side: https://www.facebook.com/stepappahjerte/?fref=ts

10 kroner i bannebøssa

"Her var det jævlig trangt da" sa yngste gutten i huset her om dagen, da vi skulle parkere utenfor butikken for å handle. Det er ikke de ordene man ønsker å høre fra en gutt på 6 år, men helt ærlig kan jeg vel kun takke meg selv for nettopp dette. For jeg er ikke vandt til å tenke over hvordan jeg prater, selv om jeg selvfølgelig har forsøkt å passe på nå etter at jeg ble en slags reserve pappa, er det fortsatt mange ord jeg tydeligvis ikke har klart å kutte ut.

Ordene faen, helvete og jævlig er tydeligvis ord jeg har masser av i mitt vokabular, helt ubevist slenger jeg disse ordene inn i mine setninger. Det trenger ikke engang være nødvendig. Som da jeg satt å så på barne tv med barna her om dagen, så sa jeg helt ubevist, det var da jævlig å de skulle hyle på det programmet der da. Men det er jo i slike situasjoner det er deilig å få passet sitt påskrevet.

"Hei, det der er ikke lov å si" sa yngste gutten i huset.

"Nei det har du helt rett i" svarte jeg.

"Det er faktisk 10 kroner i bannebøssa" fulgte datteren opp.

Jeg skjønte med engang at det var en fair straff å få, men svaret mitt tilbake bar ikke preg av å ha lært veldig mye. "Nei faen må jeg betale så mange penger for det" svarte jeg som en spøk, helt uten å tenke på at bannebøssa stadig ble større etter mine banneblemmer. Totalt kunne jeg sikkert ha betalt inn halve lønna mi i bannebøssa så langt, men jeg har klart å hente meg inn i siste liten ved et par anledninger.

Faen er blitt til fasan, jævlig er blitt til jæskli og helvete er blitt til heisann. Så jeg forsøker meg så godt jeg kan og skjerpe meg, men stadig blir jeg minnet på at det ikke går så bra. For da yngstemann skulle legge seg i går, kunne han ikke gå opp trappen for han hadde nemlig dritvondt i foten.

Så jeg har en jobb å gjøre men det skal jeg faen meg klare, hehe

Hva skjedde med biff og blowjob dagen?

I går var det 14 mars, dette er dagen som de seneste årene har blitt mer og mer kjent og ikke minst populær blant verdens menn. Bff og blowjob dagen er blitt mennenes svar på Valentinesday, der vi istede for hjerter kyss og gaver skal overøses med både god middag og en slags dessert i sengen. Så da jeg var på vei hjem fra jobb i går, var forventningene høye, jeg følte jeg kunne lukte biff lukten når jeg nærmet meg huset, så når jeg åpnet døren ble skuffelsen stor. For det som ventet til middagen i dag var.. svinewok!!

Nå skal ikke jeg være kjepphøy og påstå at dette er en dag jeg har vært skjemt bort med tidligere heller, men nå er jeg jo i et forhol da så forhåpningene var nok litt større enn tidligere, men så feil kan man altså ta. Nå er det jo heller ikke så lett å gjøre disse aktiviteter til alle døgnets tider, nå som det er barn inne i bilde. Det er liksom greit at disse er lagt og sover godt, før man setter i gang med slikt.

Men dagen ble forsåvidt fin den altså, istede for biff, ble det svinewok og istedefor blowjob ble det roblox med yngste mann i huset. I pad spill kan være gøy det altså, men det var ikke slik jeg hadde sett for meg denne dagen da jeg på vei hjem med nesen i sky, litt lettere i steget gledet meg til denne berømte dagen. Men alt i alt skal jeg ikke klage, hun hadde jo hvertfall middagen klar for meg denne dagen, og det er jo ikke noen selvfølge.

Men poenget her er ikke at det ikke lot seg gjøre, her handler det om ei som hadde glemt hele dagen. Jasså finnes det en sånn dag sa hun, som om ikke jeg hadde minnet henne på dette hele uken i forkant. Lurer på hvordan det hadde blitt mottatt om jeg glemte bort valentines day, neste år blir det en kvast løvetann som jeg røsler med meg på vei hjem på henne på valentines day. Så når skuffelsen er som størst, skal jeg bare si: å er det vanlig å gi roser på valentines day? For det visste nemlig ikke jeg


 

Svinewok og roblox dagen, er den nye biff og blowjob dagen





 

Skulle bare en kjapp tur på butikken

Jeg er som dere har skjønt en mann, å som mann kjenner man sjeldent noe stor glede ved det å handle. Enten det er snakk om mat eller klær, er det en ting vi menn helst ser skal gå fort og smertefritt, kjapt inn og om mulig enda kjappere ut igjen. Jeg trodde det å handle eller shoppe med damer var ille, men her om dagen hadde jeg med meg barna i huset på handling, og tro meg, det er en fryd å handle med dere damer i forhold til barn.

For som mann er jeg ikke vandt til og sette av så alt for mange minutter på handlingen av matvarer, og det hadde jeg ikke gjort denne dagen heller. Jeg skulle hente min kjæreste på jobben denne dagen, og tenkte at 20 minutter ville holde for å komme meg herfra, innom butikken, for så å rekke og hente henne. Så når barna i huset ville være med og hente mamma på jobb, var det klart jeg sa ja. Det er noe sikkert også mor setter pris på tenkte jeg. Å det stemte jo forsåvidt det, men jeg angret så fort jeg kom innenfor dørene på butikken.

Det startet med at jeg allerede så at tiden var knapp, for å rekke å hente min kjæreste i tide, så av gammel vane tar jeg snarveien mellom kassene for å komme meg raskest frem til målet, nemlig varene jeg skulle ha. Men i det jeg sprang mot kassene for å komme meg inn, er det noen som drar meg i armen, det er datterenn i huset, som sier

"Vi kan ikke gå inn der, vi må gå rundt og inn der inngangen er" 

"Neida, vi trenger ikke det, vi har dårlig tid så vi bare sniker oss igjennom her", svarte jeg før hun svarte.

"Det er ikke lov å snike, så jeg går rundt jeg"

"Ja da får du løpe rundt da så venter jeg på deg ved den hyllen der" svarte jeg.

Så ungene tok den lange veien rundt og det hele føltes ut som en evighet mens jeg ventet på at hun skulle komme seg rundt. Selvom det i realiteten sikkert tok 30 sekunder lengre tid en min vei. Men jeg tenkte at det får gå, nå skal vi bare røske med oss de varene vi skal ha, før vi MÅ kjøre og hente mamma. Men det jeg ikke hadde tenkt på var at jeg ga de noen mynter jeg hadde i jakkelommen tidligere på dagen, og det var klart at de hadde med seg disse.

Jeg er sikker på at datteren i huset  telte over 4-5 ganger mens jeg plukket varene jeg skulle ha. Jeg har 30 kroner sa hun, før hun noen minutter senere sa, nei nå har jeg bare 25. Det endte vel med at hun hadde 25 kroner til slutt, og det er klart at disse må brukes. Jeg ba henne kjappe seg å finne noe da vi hadde veldig dårlig tid for å rekke og hente mamma på jobb.

Men så enkelt var det jo ikke, for som barn flest vil de ha det største først, og standard spørsmålet kom

"Hva koster denne?" Nei den koster 80 kroner sa jeg, den har du ikke råd til.

"Hva med denne da?" Nei den koster 60 kroner, så den har du heller ikke råd til.

Så når de endelig fant en ting de hadde råd til, tenkte jeg endelig, da blir vi ferdig. Men neida, får da ville de selvfølgelig ha noe annet som fristet ennå mer. Det endte med at jeg sa du kan kjørpe den , den eller den. Hvem vil du ha? Får nå vi gå.

Vi kom oss nå omsider avgårde, riktig nok ikke i tide til og hente mamma, men en ting har jeg lært. Beregn god tid når du skal ha med deg barn på butikken.






Hva er din verste handle opplevelse med barn i butikken?



 

Bæsjer du?

Det er så mange ting å vende seg til med barn i huset, det er de små enkle tingene som er enkle og tilpasse seg, så er det de tingene jeg ikke er like komfortabel med å endre. Jeg har blitt testet på noen av disse allerede, men jeg må si jeg ikke er helt der ennå at jeg har vendt meg til disse. Privatliv på badet er noe jeg alltid har likt, og fremdeles er det det jeg foretrekker, men tiden vil vise hvor lenge dette lar seg gjøre.

Min kjæreste har hatt barn i mange år, så for henne er det helt normalt å gå på do foran sine barn, der er ikke jeg helt ennå for å si det sånn. For det første er det ikke mine barn, og for det andre er jeg litt den personen som mener at toalett besøk kan forbli privat. Jeg skjønner at tiden blir knapp om morgenen og at her må badet deles. Men jeg satser heller på å være først oppe å sikre meg mine 5 minutter før barna ruinerer badet. 



Her om dagen stod jeg opp som vanlig, gikk på badet og gjorde det jeg pleier og gjøre om morgenen, nemlig tisse, pusse tenner, ta på deodorant og parfyme, før jeg setter i gang med mitt aller helligste, nemlig og fikse håret. Dette er noe jeg kan bruke litt tid på, da jeg er litt opptatt av at håret ligger slik det skal. Men denne dagen skulle jeg bli overrasket.

 

For først kommer datteren i huset inn på badet, og som om det var det mest naturlige i verden, gikk hun rett forbi meg og bort til doen og satt seg ned for å tisse. Jeg er hvertfall ikke komfortabel med at andre går på do når jeg er i rommet, kall meg gjerne prippen, men slik har jeg alltid vært. Så jeg snek meg forsiktig ut av rommet, og ventet pent til hun var ferdig. 

 

Når hun så var ferdig gikk jeg inn igjen på badet, og får å unngå en slik situasjon igjen låste jeg døren for å være på den sikre siden. Men det gikk ikke mange minuttene før klinken på døren ble røsket i. Jeg prøvde å kjappe meg med siste rest av håret, men da kom det fra andre siden av døren

"Kent?", ja svate jeg forsiktig.

"Er du på do, eller hva gjør du?  Jeg er ikke det svarte jeg.

"Blir du der inne lenge nå så vet jeg at du bæsjer" 

Jeg kjappet meg ferdig, å da jeg endelig kom ut i følge han, sa han det var på tide, man kan ikke sitte å bæsje så lenge når andre venter på å gå på do. Jeg fortalte som sant var at jeg hadde fikset håret og at det var det som tok tid. Om han trodde på det eller ikke vet jeg ikke, og ikke er det så farlig heller. Men jeg merker at dette med å få besøk på badet og toalettet, er noe jeg ikke har vendt meg helt til ennå. Så får vi se da om dette kommer med tiden eller om jeg alltid vil være denne prippene stepappaen.

Får du nok tid om morgenen til litt privatliv på badet om morgenen?



 

Ikke noe promping eller raping altså



Det er alltid koselig med familiebesøk på søndager, for meg har det aldri vært komplisert å komme meg avgårde. Jeg har alltid kunnet ligge på sofaen å dra meg frem til minutter før jeg trengte å reise, samtidig har jeg kun hatt meg selv å tenke på under selve selskapet. ingen barn som krangler, har lyst på mer mat eller er mette. Men nå har ting endret seg også for min del.

 

Jeg har tidligere hatt nok med å komme meg opp og i selskap på egenhånd,  etter en litt for hard natt på byen, har det å få i seg nok vann og ta seg en kald dusj vært nok å tenke på før jeg skal være der. For første gang skulle vi i dag reise alle fire i middag hos min mor i Larvik. Jeg trengte ikke gjøre noe med barna før vi dro nå heller, da moren har stålkontroll på dette. Men gjennom hele uken, siden vi ble invitert ble jeg ofte minnet på hvor mye hun ønsket de skulle oppføre seg denne dagen.



Jeg skjønte ikke så mye av det, og tenkte at det ikke kunne være så ille å ha med seg barn på middag hos min mor, der hadde jeg jo vært uttallige ganger før, men da uten barn. Så når vi satt oss i bilen tenkte jeg for første gang over hva hun egentlig mente, kanskje det kunne bli litt krangling, kanskje de skulle si ting som ikke passet seg ved bordet, men så ikke på det som noe problem, da min mor er langt ifr noen prippen frue.

 

Men da vi nærmet oss min mor, og min kjæreste sier til barna "ikke noen promping eller raping i dag altså", ble jeg litt satt ut. For var det virkelig dette hun hadde bekymret seg for gjennom hele uken? Jeg tenkte kanskje hun skulle si"Nå må dere oppføre dere i dag, ikke krangle og rope" eller noe i den duren. Men neida, her var det om å gjøre å sørge for at de ikke prompet eller rapet ved bordet. Den setningen hadde jeg ikke i min villeste fantasi tenkt over at jeg måtte si, men det slapp jeg jo også da moren tok den med glans.



Men middagen gikk knirkefritt den, de var litt beskjedene men ellers var alt som vanlig. Det var verken promping eller raping ved bordet, og selv kranglingen som jeg hadde sett på som den største faren gikk veldig fint. De fant nemlig ut at leking ute på en veranda på 2 kvadrat var tingen. Så der stod de å lekte under stortsett hele besøket, og så lene det var så gøy som det så ut som var jo det helt greit. De storkoste seg, så nå sitter vi alle i sofaen, jeg blogger, han ene leter etter ipad og moren skriver i sin dagbok, nå kan bare kvelden komme.





Første familiemiddag med barn for min del ble en fin og positiv opplevelse. Blir bare mer og mer erfaren nå si.  



 

Sånn har det altså blitt



Jeg bare elsker lørdager,det er ukens store høydepunkt med fest, hooking, nattmat og nachspiel. Jeg våkner alltid opp med et stort håp om at denne lørdagen skal bli litt bedre enn den neste. Party Party

 

Men vent nå litt, ting har endret seg litt den siste tiden. Jeg er blitt voksen nå, jeg er ikke lenger på fester og hooker, spiser nattmat og drar på nachspiel. Jeg er blitt en satt mann nå, det er familien først som det sies. Men helt ærlig jeg trives utrolig mye bedre i sofaen med de jeg er glad i rundt meg. For etter en fridag, med mye lek og moro er barna i godt humør og gleder seg til smågodt og brus og det som hører med på en lørdags kveld. 

Å når ungene har lagt seg kan jegvirkelig slå ut håret si, for på programmet stod nemelig MGP. For første gang siden jeg var 14 år får jeg med meg Melodi Grand Prix på NRK. Vet ikke helt om jeg syntes nivået er blitt noe bedre siden sist, men allikevel føler meg skikkelig voksen, nå som MGP er blitt lørdagens høydepunkt og det man har gledet seg til hele dagen.




 

Så sånn er det altså blitt, det er ikke lenger fest og moro som er i fokus, nå er det barn og MGP som er den nye lørdagen.

Nå har ikke jeg rukket å komme dit at je savner noe ennå, men hva savner DU mest fra tiden før du fikk barn?

En HELT ny hverdag



I 28 år har jeg levd livet fullt ut, jeg har kunnet reise, feste og leve livet fullt ut uten og tenke noe videre over det. Livet mitt har vært uten bekymringer og jeg har ikke måttet forholde meg til noen eller noe hittil. Men mot slutten av fjoråret møtte min Superlike på Tinder, skjedde det som skulle sørge for at jeg den dag i dag ikke lenger bare kan gjøre det jeg ønsker, Den dag i dag er hun nemlig min kjæreste og med seg i bagasjen fulgte to barn på 8 og 6 år.

 

Jeg har alltid vært godt likt av barn, fra de helt minste til de større som jeg kan leke med og imponere med mine middels fotball ferdigheter, Jeg blir brukt som hest og jeg blir brukt som klatrestativ, og det er noe jeg selv syntes er gøy. For jeg har alltid likt barn jeg også, i den forstand at jeg syntes det er gøy og glede dem og ikke minst leke med dem, men jeg har også syntes det er veldig deilig å kunne reise fra dem når jeg syntes det er nok og leggetiden dems nærmer seg, for det har jeg hørt kan være et sant helvete. Da er det mye bedre og kunne reise hjem, sitte for seg selv og nyte en rolig kveld med FIFA.



Men da jeg ble sammen med min kjæreste, visste jeg at det fulgte 2 barn med på lasset, og det syntes jeg var både morsomt og interressant. Men samtidig betydde dette også at jeg ikke lenger bare kunne reise hjem når det var leggetid, eller jeg selv følte det var greit med litt tid for meg selv. Men nå er det barn rundt meg til en hver tid, når jeg står opp er de der, når jeg kommer hjem fra jobb er de der, og når jeg skal legge meg så er de der, ja rett og slett hele tiden. Dette er en ny hverdag for meg, som jeg faktisk liker veldig godt og begynner og bli godt vandt med.

 

Men det er ikke bare morsomheter og lek med barn, de har så mye mer og by på. Sinne, krangling, diskusjoner, rot, gråt og latter, og alt dette får man i en flott bukett jeg nå ønsker og dele med dere. For hvordan er det egentlig og komme inn i et forhold, der det allerede er barn som man må knytte seg til på lik måte som man gjør med den man er forelsket i? Alt dette skal jeg finne ut av og dele med dere her.

Følg også min facebook side stepappahjerte.blogg.no

Les mer i arkivet » Mars 2017
hits